TIL BRASIL: En ide fra forskningssenteret til StatoilHydro på Herøy gav gevisnt for FMC i Brasil. Nå skal rørseparatoren installeres på 900 meters havdyp utenfor Rio de Janeiro. (Bilde: Anders J. Steensen)

Norsk pionérteknologi til Brasil

  • Olje og gass

Petrobras er de første til å ta i bruk rørseparatoren, en teknologi opprinnelig utviklet av Norsk Hydro ved forskningssenteret i Porsgrunn tiltenkt brukt nedihulls, men senere modifisert til å være på havbunnen.

Separatoren som ble utviklet for flere år siden, forenkler undervannsinstallasjoner betydelig, kontra å flytte tradisjonelle gravitasjonsseparatorer ned på havbunnen.

I dag er det StatoilHydro som har patentene på rørseparatoren, men FMC Technologies har rettighetene til produksjon og salg.





Langt samarbeid

– Vi har hatt et nært samarbeid med Petrobras og FMC over flere år. Jeg gleder meg over at det endelig ser ut til at noen tar i bruk teknologien vi har brukt lang tid på å utvikle og at den skal installeres på så dypt vann som på Marlim-feltet. Dette er en teknologi som er skreddersydd for subseainstallasjoner, sier seniorforsker Gunnar Hannibal Lie til Teknisk Ukeblad.

Inntil nylig hadde han ansvaret for utviklingen av rørseparatoren, mens han er nå overflyttet til mer operative stillinger med sikte på å bli plattformsjef.

– Vi ser Brasil som et viktig vekstområde for vår virksomhet knyttet til økt oljeutvinning. Vi har et tett samarbeid med Petrobras, og det utstyret vi kan tilby er egnet for en moden sokkel, sier direktør for IOR (Increased Oil Recovery) i FMC Technologies, Rasmus Sunde, til Teknisk Ukeblad.





Omfangsrikt

Utstyret som skal produseres i Brasil, er stort. Det skal installeres på Marlim-feltet som ligger på Campos bassenget nordvest for Rio de Janeiro.

Marlim var verdens største undervannsfelt da det ble bygget ut mellom 1996 og 2001. Oljen i feltet er viskøs med API 21.

Installasjonen som bygges som en enhet, skal ha en rørseparator, den har vannbehandlingssystem med hydrosykloner og sandbehandling som også foretas i rørsystemet.

Fra FMC fikk kontrakten til utstyret skal produsere nede på havbunnen går det 25 måneder.

Produksjonskapasiteten er på 22 000 fat olje om dagen. Avstanden fra land er 110 kilometer, mens havdypet er hele 900 meter, tilsvarende det vi finner på deler av Ormen Lange.





Rørspesifikasjon

Alle prosesskomponentene er såkalte in-line systemer, det vil si at de står inne i rørsystemet. Det har en stor fordel, fordi hele prosessanlegget da kan konstrueres basert på en standard rørspesifikasjon, i stedet for at alle prosessenheter må sertifiseres separat.

Vannet som tas ut, skal reinjiseres. Disse pumpene er levert fra Framo Engineering i Bergen.

– Vi har arbeidet sammen med Framo lenge og har brukt disse pumpene tidligere blant annet på Tordis, sier direktør for havbunnsprosessering i FMC Technologies, Tom Munkejord.





Økt utvinningsgrad

FMC Technologies investerer tungt i markedet for økt oljeutvinning fordi dette er et kommende stort marked. De fleste undervannsanlegg har relativt lav utvinningsgrad sammenlignet med felt med tørre brønnhoder, dvs. som er bygget ut med faste stigerør opp på dekk.

Oljeselskapene ser at det er begrenset tilgang på nye ressurser og ønsker å ta maksimalt ut av sine eksisterende felt.

– Utenfor Vest-Afrika, Brasil og i Mexicogolfen er det aktuelt å bruke undervannsanlegg. Vi har foreløpig hatt hele dette markedet for oss selv, og vil jobbe for å holde vår ledende posisjon, sier Rasmus Sunde.





Markedet vokser

En av satsingene til FMC er havbunnsseparering, hvor selskapet har levert løsninger til Tordis for StatoilHydro, og Marlim for Petrobras, begge gamle felt.

Mens Shells prosjekter BC 10 og Perdido, samt Totals Pazflor alle er feltutviklinger bygget ut med havbunnsseparasjon fra begynnelsen av.

I vår skrev de også en kontrakt for et forstudie for BP´s Foihaven-felt vest av Shetland.





Olje og vann

For Marlim skal olje og vann separeres. Vannet skal reinjiseres ned i feltet. Gassen separeres, men føres tilbake til brønnstrømmen når denne sendes til en flytende produksjonsinnretning (FPSO).

Med gass i brønnstrømmen vil dette lette transporten av oljen opp til skipet, såkalt gassløft.

Rørseparatoren har store fordeler rent prosessmessig. På grunn av lengden oppnås laminær strøm i separatoren slik at det er unødvendig å bruke store mengder kjemikalier for å hindre vanskelige emulsjoner i oljen.

Når det oppnås laminær strøm, vil vann og olje separeres og vannet kan tappes ut i bunnen av røret.

Gassen tas ut ved innløpet til separatoren og føres tilbake ved utløpet. Separatoren står plassert slik at olje fortsatt har høy temperatur når olje kommer inn i den.

Den medfører at viskøse oljer blir mindre viskøse og lettere å separere.

En av de viktigste utfordringene ved separatoren er at den må stå med en grads helning slik at olje og vann renner gjennom røret.