Norsk på alle hav

Norsk skipsutstyr er kjent for kvalitet og høyteknologi. Dette gjelder både maritim informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og tradisjonelle mekaniske maskiner og tradisjonelt utstyr. Utstyr fra norske leverandører installeres ved de fleste ledende verft i verden, i alt fra avanserte fiskefartøyer, offshoreskip av alle kategorier, handelsskip som pløyer oseanene – til de største cruiseskip. Ikke uten grunn er mange norske utstyrsprodusenter er blitt kjøpt opp av globale aktører.

– Europa er for mange norske leverandører etter hvert blitt hjemmemarkedet, mens Asia og Amerika er utviklingsmarkeder, sier Terje Dyrseth, formann i TBL Skip. Dyrseth er til daglig viseadministrerende direktør i moldebedriften Brunvoll AS.

Markedsnettverk

Flere mindre bedrifter har slått seg sammen og dannet markedsnettverk mot spesielle markeder. Et eksempel på et slikt nettverk er 17-gruppen, som arbeider i Kina og har ansatt egen markedskonsulent i Shanghai. Myndighetene har imidlertid ikke lenger sansen for nettverkssamarbeid og prioriterer ikke denne form for intemasjonaliseringsprosesser, blant annet på grunn av reduserte bevilgninger og regionalisering av midlene fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Utstyrsbransjen driver også et eget organ for internasjonalisering, eksportsamarbeid og nettverksbygging, kalt Norske Maritime Eksportører (NME, se egen artikkel).

– Kjøperne, rederier og ikke minst verftene verden over, er naturligvis opptatt av høy kvalitet, leveranse til rett tid, samt konkurransedyktig pris. Og det kan vår bransje levere, hvilket bevises av den høye eksportandelen for norsk skipsutstyr, sier Dyrseth.

Høyteknologi

På tross av politikeres og regjerende myndigheters oppfatning av mekanisk verkstedindustri generelt, har faktisk bransjen et høyteknologisk preg, både når det gjelder selve utstyret og det produksjonstekniske, understreker Dyrseth. Moderne IKT er integrert i både produktene, design, i produksjonsprosessen og i markedsføring og ettersalg.

En del norske produsenter av skipsutstyr har også lisensproduksjon i Det fjerne Østen, blant annet i Japan, Korea og Kina.

Østen utfordrer

Korea, Kina og ikke minst Japan står for 75 prosent av all skipsbygging i verden og fremstår som en formidabel utfordring for den europeiske verftsindustrien og for utstyrsindustrien. Som forklaring på lav eksport til Japan angir Dyrseth at landet selv har en meget sterk utstyrsindustri.

– Dessuten holdes på forskjellig vis det japanske markedet ganske lukket for utenlandske produsenter. Japanerne er i sin legning proteksjonistiske i så måte. De fleste kontraktene vi får fra Japan, er relatert til rederier som spesifiserer – og dermed ønsker vårt skipsutstyr. Det kan også være utstyrspakker de ønsker og som rederiet bringer inn til byggeverftet, sier Dyrseth.

Korea og Kina er mer åpne overfor import av industriprodukter. For mange norske utstyrsprodusenter kan de asiatiske markedene representere opp til 50 prosent av bedriftens eksport.