Norsk mat tok gull

EINAR ALME

er teknologiutsending i Paris

einar.alme@ntc.no

@brd1:Nylig ble SIAL, verdens største matvaremesse arrangert i Paris. Da SIAL d'OR skulle deles ut, måtte en nordmann opp på podiet to ganger for å ta i mot dette gjeve trofeet, dvs. gullmedalje for de mest innovative matproduktene i verden.

Stor deltagelse

Rundt 250 produkter fra 25 land var med i konkurransen, mens over 80 land var representert på messen. Juryen som skulle peke ut vinnere i de ulike kategorier besto av redaktører fra fagblader i de deltagende landene. Fra Norge var "Dagligvarehandelen" med i juryen. Til slutt skulle en mindre fagjury plukke ut totalvinneren blant 11 kategorivinnere og 25 nasjonale vinnere. På forhånd var det kjent at Fjordland med sin fiskesuppe var vinner av nasjonal klasse, mer oppsiktsvekkende var det at Gilde skulle få prisen i kategorien storhusholdning, i en skarp internasjonal konkurranse, for sin "Rollerburger", en hamburger i pølseform for folk i farta.

Spenningen foran kåringen av totalvinneren var stor, men det var politisk lite sannsynlig at Norge kunne komme i nærheten av denne æren. Arne Thornås fra Fjordland tok imot sin pris i god Oscar-stil, i et festlig show som er en prisutdeling verdig. Men hovedprisen ble delt mellom et fransk produkt fra spanskeide Pescanova og mer overraskende et canadisk produkt, en benløs ferdig stuffet kalkun, klar for ovnen.

Betydelig innovasjon

Man kan selvsagt stille seg kritiske spørsmål om verdien og sakligheten i denne formen for prisutdelinger, men uansett så er SIAL et meget seriøst opplegg med messe, konferanser og en rekke arrangementer. Dessuten er prisen SIAL d'OR både kjent og anerkjent i handelen i store deler av Europa. Bak de fleste prisvinnerne, og de over 200 som ikke nådde opp, ligger det betydelig innovasjon, og mange av produktene har allerede en kommersiell suksess.

I hvilken grad er så norske bedrifter i stand til å følge opp denne type bransjeintern anerkjennelse, og i hvilken grad vil virkemiddelapparatet kunne støtte opp om bedriftene?

En norsk bedrift som vil eksportere matprodukter, når vi ser bort fra fisk med ingen eller lav bearbeidingsgrad, vil møte en mur av hindringer. En høy grad av innovasjon vil bidra til å redusere ulempene med et høyt norsk kostnadsnivå. Når man imidlertid kommer inn på høye råvarekostnader og en meget sterk valuta, blir det klart mye tyngre, men ikke umulig. Dersom man ser på de tollhindringer som næringsmiddelbransjen møter i våre nære markeder i Europa og USA, som er en del av den gjensidige beskyttelsen som bransjen har i hjemmemarkedet, synes oppgaven nesten umulig, og da hjelper en gullmedalje fra SIAL heller lite.

Men man har da lett for å glemme at det faktisk finnes en rekke markeder utenfor disse områdene der det er mer åpent også for norske varer. Dessuten endrer forbruksvanene seg meget raskt i disse markedene, og det kan være stor betalingsvillighet. Og da er aktivt arbeid på en messe som SIAL, der det meste av verden er representert, en måte å lodde interessen på. Man finner ut om noen markeder kan tenke seg å spise norsk mat, fra et land der helsetilstanden i husdyrbestanden er nærmest for idyllisk å regne sammenliknet med de fleste aktuelle markeder.