¿ Det ville vært hyggelig om CCS-teknologien var overflødig etter 2030, men når vi ser hvordan man bygger ut kullkraftverk på verdensbasis, skjønner vi at behovet for rensing kommer til å være formidabelt også om både 20 og 30 år, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Her ved et tidligere besøk på Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)

– Norsk karbonfangst blir sentral i klimakampen

– Vi kommer ikke til å lykkes i klimakampen hvis vi ikke klarer å rense og redusere utslippene fra bruken av fossilt brennstoff i framtida, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) til NTB.

Karbonfangst og – lagring ved forurensende kraftverk kan bidra med 10 prosent av de totale utslippskuttene som må til innen 2030 for at vi skal nå togradersmålet, ifølge følge Det internasjonale energibyrået (IEA).

Det kommer fram i den nyeste World Energy Outlook-rapporten som blir presentert i Norge under høstkonferansen til Statoil tirsdag.

– Formidabelt behov

Ifølge scenariet til IEA må det brukes 4.200 milliarder kroner på rensing, fangst og lagring av CO2 på verdensbasis.

Riis-Johansen er sikker på at rense- og fangstteknologien som skal utvikles ved Mongstad-anlegget kommer til å bidra med betraktelig mer.

Tidsbanen IEA bruker i sine scenarier går fram til 2030. Den horisonten er for kort når man ser på hvor lang tid det vil ta å utvikle og eksportere teknologien, mener statsråden.

– Det ville vært hyggelig om CCS-teknologien var overflødig etter 2030, men når vi ser hvordan man bygger ut kullkraftverk på verdensbasis, skjønner vi at behovet for rensing kommer til å være formidabelt også om både 20 og 30 år, sier han.

Mongstad forsinket

Testsenteret på Mongstad skal stå klart i 2012, men det er ennå ikke satt noe fast mål for når fullskalarensing på anlegget skal være i gang.

Etter den opprinnelige planen skulle fullskalaanlegget stå ferdig i 2014. Men prosjektet er forsinket. Ifølge Gassnova kommer fullskalarensingen kanskje ikke i gang i 2016, skriver Klassekampen.

– Dette er et kjempestort prosjekt med teknologisk nybrottsarbeid. Vi må ha en forståelse for hvor komplisert dette er, så debatten ikke bare handler om denne datoen, sier Riis-Johansen.

Framdriften vil først spikres når investeringsbeslutningen tas i 2012, opplyser han. Gassnova mener det vil ta fire år å bygge anlegget.

Dystre utsikter

IEA tegner et svært dystert bilde av utviklingen hvis vi ikke foretar oss noe med måten vi bruker og produserer energi på.

Forbruket kommer til å øke med 40 prosent innen 2030, og den globale temperaturen vil stige med gjennomsnittlig 6 grader. Kina, India og andre land i kraftig utvikling kommer til å lede an i forbruksøkningen.

Mer eller mindre beskjedne reduksjoner i de industrialiserte landene vil ha liten effekt på klimaet, konkluderer byrået.

Flere tiltak

For at temperaturen ikke skal øke med mer enn to grader innen 2030 må det en grunnleggende endring av forbruk og produksjon til.

Transportsektoren må over fra fossilt drivstoff til null- eller lavutslippsdrivstoff, strømforbruket må reduseres og effektiviseres og utslipp fra kraftproduksjon må kuttes kraftig, blant annet ved satsing på fornybare kraftkilder og rensing av kraftverk med utslipp, anbefaler IEA.

– Vi er allerede i europatoppen når det gjelder fornybar energi, men vi skal bygge mer både her i landet og i utlandet. Det vil gå på både vind-, vann og biokraft. I tillegg har vi som alle andre land en stor jobb når det kommer til å effektivisere kraftforbruket vårt, sier Riis-Johansen.

Teknisk Ukeblad skriver også om klimadebatten på Teknisk Blogg fram mot klimatoppmøtet i København.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.