70 prosent av godset som Schenker AS (eier av tidligere Linjegods) frakter ut av Oslo går på jernbane. Her er det omlasting på Alnabru. (Bilde: Richardsen, Tor )
Vegdirektør Terje Moe Gustavsen er glad over Regjeringens budsjettforslag. (Bilde: Scanpix)
Erling Sæther er viseadministrerende direktør i transport- og spedisjonsgiganten Schenker AS. (Bilde: Per Erlien Dalløkken)

Norsk jernbanefrakt stjerneeksempel

  • Motor

Det er en godt befestet myte at storparten av godset som fraktes rundt i Norge på digre lastebiler langs veiene.

Halvparten med tog

«Mer gods på jernbane» har vært et tverrpolitisk mål i årevis, som til en viss grad kan sies å være nådd.

– Det er slik at 50 prosent av godset som er mulig å frakte på jernbanen faktisk blir det allerede i dag.

Det sa veidirektør Terje Moe Gustavsen under konferansen «Transport, miljø og forskning» som Samferdselsdepartementet, Forskningsrådet og Statens vegvesen arrangerer i dag, onsdag.

Se på Norge

Det samme poenget ble trukket fram av viseadministrerende direktør Erling Sæther i Schenker AS.

– 70 prosent av vår tonnasje ut av Oslo går på skinner med 100.000 containerbevegelser. Jernbaneandelen vår overskrider langt det de har i Tyskland, enda vi eies av de tyske statsbanene, Deutsche Bahn. Der har de faktisk en viss holdning om "look to Norway" når det gjelder godstransport på bane, sa Sæther på konferansen.

Søker råd

På tross av kraftig økning de siste årene, er jernbanefrakten målt i mengde fortsatt smått i forhold til vei og sjø. Og jernbanekapasiteten er så å si sprengt.

Les også: - Godstog lønner seg

Godstransporten sprengt - mer på skip

– Det er klart at det må satses på jernbanen dersom målet om en dobling av godsmengden i 2020 skal nås. Samtidig har det begrenset virkning i den store totaliteten. Vi må også finne oss i at mye gods fortsatt skal fraktes på gummihjul, sa veidirektøren.

Han understreket at han deltok på konferansen først og fremst for å søke råd hos forskerne for hvordan han bør jobbe for å oppnå et mest mulig miljøoptimalt transportsystem.

Viktig for transportpolitikken

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete åpnet konferansen.

Som styreleder i Vestlandsforskning i seks år rett før hun ble statsråd, vet hun hvor stor betydning forskning har. Ikke minst for samferdselssektoren.

Hun påpekte at kunnskapsbasert forskning om transport og mobilitet legger grunnlaget for både ordskifte, politikk og avgjørelser.

– Forsking hjelper oss med å nå sentrale mål i transportpolitikken. For eksempel til å utvikle tiltak for å redusere antall trafikkdrepte og -skadde. Forskningen gir også grunnlag for å redusere skadelige klimautslipp fra transportsektoren og minske lokal luftforurensning og støy, sa Navarsete.