Det er bare et knapt år siden de to bransjeforeningene i NHO, Norsk industri og Energi Norge (tidligere EBL) var svært uenige i synet på kabler og krafteksport. Industrien fryktet at økt eksport ville føre til høyere strømpris.
Tenker nytt
Nå har Norsk Industri endret syn, forteller Åslaug Haga:
– Det er en gryende forståelse i industrien for at kraften i kablene går begge veier. Det er ikke kraftunderskudd på kontinentet, og hvis vi skal kunne selge kraften må vi tilby en lavere pris. Mer kraft i markedet får prisen ned, sier hun, og understreker at Norge trenger en balansert og parallell utbygging av fornybarproduksjon og kabler.
– Det er imidlertid uaktuelt at industrien bærer kostnadene ved forsterket nett og kabelutbygging.
– I tillegg går vi mot et kraftoverskudd i Norden?
– Det gjør at industrien nå tenker annerledes – mer offensivt på industrien vegne.
– Må forsterke nettet
Den tidligere Sp-lederen leder et prosjekt for Norsk Industri som ser på hva som skal til for at Norge skal utvikle en leverandørindustri for fornybar energi. Hun tror at mange undervurderer nettets betydning.
– Utfordringen er at nett og kabler tar fryktelig lang tid. Vi er avhengige av å forsterke nettet, slik at kraften flyter bedre i landet og for å kunne ta inn mer fornybar energi. Hvis vi skal fylle vår rolle som leverandør av balansekraft til Europa, må vi ha flere kabler til utlandet.
Norsk Industri etterlyser en full gjennomgang av nett- og kabelpolitikken, blant annet fordi industrien er bekymret for finansieringen.
– Vi bør sette oss ned og diskutere hvilken energinasjon Norge skal være i 2030. Vi må ha en ide om hvor vi skal, for å kunne ta kloke valg i dag. Produksjonen skal opp og da bør vi ha noen tanker om hvordan vi skal utnytte denne kraften.
Grønn kraft i fast form
Norsk Industri mener at ny fornybar kraftproduksjon bør benyttes til industrielle formål. Haga er klar på at det må skapes en forståelse for at det er en klok og global klimapolitikk å produsere grønn kraft i fast form.
– Norsk kraftkrevende industri er basert på fornybar kraft, har tøffe miljøkrav og verdens beste teknologi. Det er meningsløst å flytte ut produksjonen fra Norge. Selv om det er bra for det nasjonale klimaregnskapet, er det ikke bra for det globale regnskapet.
Norsk Industri etterlyser også en fornybardebatt som går ut over eksport av grønn kraft:
– Vi tror at Norges kanskje viktigste rolle vil være som teknologipilot og teknologileverandør. Skal kloden nå sine fornybarmål, så må det til en teknologiutvikling. Det er ingen tvil om at Norge har mye å bidra med.
Teknologifond
Haga roser Norges satsing på forskning og utvikling, men er mindre fornøyd med virkemiddelapparatet i fasen mellom forskning og kommersialisering.
– Her er det et stort svart hull, som vi må fylle. Derfor foreslår Norsk Industri å opprette et miljøteknologifond på to milliarder kroner i året. De pengene skal vi bruke til å sørge for at vi greier å ta teknologien fra tegnebrettet over i virkelighetens verden. Det er nødvendig å få opp flere pilotanlegg.
– Hvordan skal dette fondet finansieres?
– Ved å øremerke to milliarder kroner fra CO2-avgiften på sokkelen til dette formålet. Vi kan ikke gi opp å drive politikk selv om vi skal stramme inn på budsjettene.
