Klimakvoter selges i bøtter og spann til reisekåte nordmenn. Vi kjøper kvoter for å få bedre samvittighet. Men kvotemarkedet oversvømmes av kvoter som ikke hjelper for annet enn å fylle lommebøkene til noen lykkejegere. Fly kloma co2 (Bilde: SIMEN HÅKONSEN/TU)
Forsker Jan Erik Håkegård ved SINTEF IKT leder det fireårige norske prosjektet som skal vise hvordan luftfarten kan få overført mest mulig informasjon innenfor sine tildelte radiofrekvenser. (Bilde: Svein Tønseth\SINTEF Media)

Norsk IKT for grønnere flygninger

  • datatele

SINTEF, NTNU og norsk industri vil være med i utviklingen av fremtidens kommunikasjonsteknologi for europeisk luftfart, skriver SINTEF i en pressemelding.

Grønne traseer

Gjennom et prosjekt til 7,3 millioner kroner skal norske fagfolk kvalifisere seg for å delta i dette arbeidet. Prosjektet skal foregå over fire år og er delfinansiert av Norges forskningsråd.

– Ett av målene er å skissere kommunikasjonsløsninger med så høy kapasitet for datautveksling at det blir mulig å tildele miljømessig optimale flytraseer til hvert enkelt fly, sier prosjektleder Jan Erik Hakegård ved SINTEF IKT.

Slike "grønne" traseer går i hovedtrekk ut på at flyene kan fly direkte fra A til B uten omveier, for på den måten å minimalisere drivstofforbruk og klimagassutslipp.

Industrien er med

Utviklingen på luftfartskommunikasjon bestemmer i grove trekk hvor tett fremtidens flytrafikk kan bli uten at det må inngås kompromisser på sikkerhet.

Internasjonalt satses det store ressurser på utviklingen av slike kommunikasjonssystemer, og det nye norske prosjektet er et bidrag til denne satsingen.

Med seg på laget har SINTEF og NTNU fått selskapene Kongsberg Defence and Aerospace, Jotron, Thales Norway og Park Air Systems Norway . Prosjektet vil også inkludere et doktorgradsstudium ved NTNU.

– Målet er å skaffe norske fagmiljøer innflytelse overfor de organene som beslutter hvilke framtidige kommunikasjonsløsninger det europeiske luftfartsmiljøet skal gå for, sier Hakegård.

Påvise kapasitet

Prosjektet skal påvise hvor stor kapasitet det praktisk og teoretisk er mulig å bygge inn i luftfartens kommunikasjonssystemer, både på dagens frekvensbånd og på de frekvensbåndene det er mest sannsynlig at luftfarten fremover blir tildelt.

Prosjektet har fått navnet Spektrumeffektiv kommunikasjon for framtidige aeronautiske tjenester (SECOMAS).