LEDER

Norsk forskning sikrer kjernekraft

Vi kan være stolte av at norske forskere bidrar til økt sikkerhet innen kjernekraft etter Fukushima-ulykken, mener ansvarlig redaktør Tormod Haugstad.

http://tumigrer.tu.no:8080/migrator/ws/publication/www.tu.no/resource/binary/145980Kjernekraftverket i Fukushima kollapset på grunn av et jordskjelv og en tsunami som ingen forsker hadde tenkt seg. Japans forhold til kjernekraft og radioaktiv stråling preges ennå av de skader folk og land ble påført mot slutten av den andre verdenskrig.

Derfor ble det en naturlig konsekvens for japanerne å stenge samtlige 50 reaktorer midlertidig. Myndigheter og industri har satt i gang en storstilt satsing på fornybar energi for å omstille seg fra kjernekraften. Nå skal regjeringen være innstilt på å starte opp igjen to reaktorer.

Tyskland har også besluttet å avvikle kjernekraften innen 2022, men produserer fortsatt like mye strøm med kjernekraft som Sverige. Italia har heller ikke ønsket å fortsette med kjernekraft, mens Frankrike kjører sine 58 reaktorer og bygger et nytt kraftverk. En rekke land bygger nå til sammen 62 nye reaktorer.

Institutt for energiteknikks avdeling i Halden spiller en sentral rolle i arbeidet med å sikre operative kraftverk over hele verden, bortsett fra Kina som nå bygger 26 nye reaktorer. Det gjelder spesielt forskning for å utvikle best mulig sikkerhetsteknologi og kontrollromløsninger.

Halden-prosjektet ble etablert allerede i 1958 av tidligere forsvarsminister Jens Chr. Hauge og blir finansiert av 19 medlemsland i OECD. Deltakere er statlige sikkerhetsmyndigheter, forskningsstiftelser og industribedrifter. Interessen for Halden-prosjektet er ikke blitt mindre etter katastrofen i Japan. Nylig ble man enige om et nytt treårsprogram.

Det er et paradoks at norske forskere har klart å bli verdensledende på kjernekraftforskning, spesielt innenfor felt som mennesker, teknologi og organisasjon, materialteknologi og kjernebrenselsikkerhet. Dette hadde aldri skjedd uten reaktorene i Halden og på Kjeller.

Forskere fra Halden har stått sentralt i arbeidet med å stenge ned katastrofereaktoren i Tsjernobyl, og prosjektets styrke er åpenhet og kunnskapsdeling om all forskning. Nylig deltok 90 forskere på et seminar i Lyon hvor Halden-prosjektet presenterte resultatene av et forskningsprogram om beredskap mot tap av kjølesystemer, slik man opplevde i Japan.

Norge er i den heldige situasjon at vi ikke trenger kjernekraft, mens for eksempel Finland bygger flere reaktorer fordi de trenger industrikraft og ønsker å oppfylle EUs klimamål.

Siden vi er så godt forsynt med olje og gass, er det viktig å være klar over at mange av de samme sikkerhetssystemene som utvikles i Halden, også tas i bruk av stadig flere oljeselskaper på norsk sokkel.

Det er faktisk noe vi kan være stolte av.