Norsk for alle penga

Hokksund: Halvparten av OSOs produksjon i en automatisert fabrikk på 15.000 kvadratmeter eksporteres.

De 120 medarbeiderne i hjørnesteinsbedriften like ved Drammenselva bygger beredere for en rekke land. England er største kunde.

Årsomsetningen er på ca. 280 millioner kroner. Overskuddet pløyes tilbake i bedriften. Den samme Braathen-familien har eid OSO i litt over 70 år.

Miljøbevissthet gjennomsyrer anlegget, og resirkulering begynte de med før de fleste av oss andre kunne stave ordet.

Avansert linje

Kvalitetssjef Wilfred Nygaard viser oss den nye automatlinja, der rustfrie stålplater sveises til sylindre med 500 millimeter diameter. Det rustfrie stålet har hemmelig legering, men vi får vite av kvalitetssjefen at det har sine mekaniske egenskaper bl.a. på grunn av innlegert krom og mangan.

Prosessen har til dels motstridende krav til kvaliteten. Stålet skal være rustfritt nok til å kunne holde på til dels saltholdig vann uten å korrodere, men samtidig må det være problemfritt å sveise det uten å skape porer og mikrohull.

En varmtvannsbereder har en innerbeholder der vannet varmes av et element. Beholderen er en sylinder, altså en rørdel. Røret kappes etter den berederstørrelsen de skal lage for dagen. Da vi var der, laget de tohundrelitere. Røret ble kappet deretter - med presisjon på deler av en millimeter.

Automat med syn

Etter kapping til riktig lengde, går stålsylindrene til påsveising av konkave gavlstykker, automatisk TIG (tungsten inert gas) det også.

Gavlstykkene lages av rondeller i en egen presse og legges så inn i en sveiseautomat for videre bearbeiding. Null avvik, null nøling. Fascinerende automatisering. Midt i tjukke skauen mellom en tettbebyggelse og Drammenselva.

OSO er en typisk verkstedbedrift der kunnskap og innsatsvilje gjør at de klarer seg i konkurransen. I Hokksund står nærmiljøet i kø for å få jobb og utdanning på fabrikken.

Wolfram gjør susen

TIG-sveisingen foregår ved at en wolframelektrode skaper en lysbue - en kraftig kortslutning - som smelter metallet akkurat i sonen der delene møtes, uten tilsatsmateriale, men med dekkgass.

Dekkgass må til for at ikke luftas hydrogen skal trekke inn i smeltebadet og gjøre dette mikroporøst og sprøtt. Eksakt styring av strømstyrken er nødvendig for at ikke de tynne platene skal gjennombrennes. Eksakt styring gir en jevn, tett søm.

Er ikke sømmen tett, avsløres dette i den etterfølgende testen: Vann under svært høyt trykk - 150 prosent av berederens arbeidstrykk - presses inn og en lekkasje avsløres umiddelbart.

- Det er veldig sjelden vi blir våte på beina, sier Nygaard

Pakkes i Glava

Så langt den indre, rustfrie beholderen, som faktisk tåler et høyt kloridinnhold (50 mg Cl/liter) i vannet før du må inn med anoder. Er det kalkholdig vann der du bor, setter de inn en spesielt beskyttet varmekolbe eller utstyrer berederen med en kalkoppløser.

Beholderen må beskyttes mot varmetap. Normalt pakkes den inn i Glava og så skyves ytterbeholderen på. Den er laget av epokyslakkert stål. Enkelte modeller skummes opp, ved at man presser et polyuretanskum inn mellom vannbeholder og ytterskall.

Det er full kvalitetskontroll hele veien, og fra hver stålcoil tar de ut en liten skive og sender den til Teknologisk Institutt for analyse. God kvalitet gjør at de gir ti års garanti på innertanken. Men da må jo du på din side følge reglene: Les bruksanvisningen!