KRAFT

– Norges protestantiske kultur gjør at vi oppfyller fornybarforpliktelsene

EU har ofte mange ambisiøse mål på mange ulike felt, som ikke blir gjennomført i praksis, sier energiminister Ola Borten Moe.
EU har ofte mange ambisiøse mål på mange ulike felt, som ikke blir gjennomført i praksis, sier energiminister Ola Borten Moe. Bilde: Øyvind Lie
Øyvind LieØyvind LieJournalist
4. sep. 2013 - 14:12

Energiminister Ola Borten Moe (Sp) har tidligere kommet med ramsalt kritikk av EUs fornybarpolitikk.

I en tale på Blindern i går utdypet han kritikken, og viste til at Norge er pålagt av EU å øke vår fornybarandel fra 62 til 67,5 prosent i 2020.

Dette blir vanskeligere å gjøre enn for mange andre europeiske land, som har et så lavt utgangspunkt at om de dobler sin fornybarandel så vil resultatet fremdeles være svart lavt.

Men energiministeren tviler på EUs evne til å gjennomføre fornybardirektivet.

- Vi gjennomfører tiltakene. Men jeg er ganske usikker på om dette faktisk blir gjennomført i resten av Europa. De er halvveis konkurs og har ikke penger og ressurser til det, og ender opp med det som ofte er situasjonen i Brussel og EU, nemlig mange ambisiøse mål på mange ulike felt, og så det blir det ikke gjennomført i praksis. Norge som hardtarbeidende, protestantisk, pliktoppfyllende kultur gjennomfører tingene vi har sagt vi skal gjøre, og det er bra, sa Moe.

Les også: Sverige bygger sju ganger mer fornybar energi

Norsk kultur

Energiministeren brukte også muligheten til å forsvare Norges oljeutvinning.

- Vi må ikke tro at det vi driver med i Norge er verditapping, at det bare er å skru på en kran og så springer oljefondet i været og vi får masse NAV-kontorer og kan fortsette med dette i hundre år, sa Borten Moe.

Han viste til at det er mange land som er rikere på naturressurser enn oss.

- Vår suksess handler om en kultur som ivaretar disse ressursene og forvalter dem på en god måte, og at merverdiskapingen tilfaller felleskapet og ikke enkelte få. Den handler om at vi klarer å løfte oss selv og utvikle teknologi og bygge næringsliv og kompetansemiljøer på disse ressursene. Det skal vi fortsette med, og det gjør at jeg ser lyst på livet og framtida, sa energiministeren.

Les også: «Gassdrevne varmepumper bør av miljøhensyn likestilles med elektriske»

Ingen katolsk ukultur

Etter sin tale tar Borten Moe seg tid til et intervju med Teknisk Ukeblad.

- Du sa at vi i Norge har en hardtarbeidende, protestantisk, pliktoppfyllende kultur. Er vi bedre enn andre europeere?

- Jeg sa at vi gjennomfører de tingene vi har sagt vi skal gjøre. Det ser du hvis vi ser på EØS-avtalen, Norge er helt i tet når det gjelder å operasjonalisere direktivene. Det er et resultat av, kall det en norsk forvaltningstradisjon, en norsk demokratisk tradisjon, der man heldigvis gjennomfører tingene. Så har EU-kommisjonen statistikk som sier noe om hvem som ikke gjennomfører direktivene, sier Borten Moe.

- Tror du dette har noe med religion å gjøre, eller at «katolsk kultur» er en medvirkende årsak?

- Nei, det har jeg ikke noe grunnlag for å si, understreker Borten Moe.

Les også: – Borten Moe lever i sin egen verden

Unnslipper skjærsilden

Energiministerens uttalelser om protestantisk arbeidsetikk baserer seg på funn fra den tyske sosiologen Max Weber, og hans verk Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd (1904-1905).

Der viste Weber at det var større tilbøyelighet til å spare og akkumulere kapital fra generasjon til generasjon i de protestantiske kantonene i Sveits enn det var i de katolske kantonene.

Budet om å gi almisser til de fattige, bidro nemlig til å hindre sparing hos katolikkene. Ved å gi penger til kirken, trodde katolikkene dessuten at de ville få et kortere opphold i skjærsilden.

Protestantene reinvesterer

Protestantene satte derimot sin lit til Guds nåde for å unnslippe skjærsilden.

I tillegg trodde flere puritanske sekter innen protestantismen på predestinasjon. Der ble den viktigste indikatoren for frelse å lykkes økonomisk. Å dø fattig ble et tegn på at man ikke hadde oppnådd frelse. Dermed fikk folk et sterkt intensiv til å spare det de tjente for å reinvistere og føre midlene videre til kommende generasjoner.

Professor Frank Aarebrot ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen understreker at forestillingen om forskjeller mellom protestantiske og katolske land når det gjelder syn på arbeid og sparing av midler til neste generasjon, ikke kun er en påstand, men at den er vitenskapelig dokumentert gjennom empiriske vitenskapelige undersøkelser.

Les også: – Umulig å forholde seg til energipolitikk som svinger i takt med oljeprisen

Ikke bestått

Men professoren gir ikke bestått til måten energiministeren bruker Weber på.

Sverige, Danmark, Nederland og Tyskland er nemlig også protestantiske land med den samme arbeidsmoralen og tradisjonen for å spare penger til kommende generasjoner. I EU er det derimot de katolske landene som har fått de største økonomiske problemene, påepker Aarebrot.

– Man kan si at Borten Moes logikk er riktig, men at han modifiserer Weber litt for mye i en anti-EU-retning. For grensen går midt i Europa, den går ikke mellom Norge og EU, sier Aarebrot.

Les også: Norsk gasskraft taper mot sol og vind i Tyskland

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.