Professor Hallvard Ødegaard er inistituttleder ved Avdeling for vann og miljø, NTNU.
Professor Marvin Rausand, NTNU.
Professor Hans Jørgen Roven.

Norges beste forskere

  • Arbeidsliv

1. Få på plass sterke og dyktige frontfigurer som drar resten av miljøet med seg.

2. Sørg for å ha kontakt med de beste på området i utlandet. Velg de beste og konkurrer der de beste fins.

3. Benytt anerkjennelsen som ledd i å skaffe mer forskningspenger og flere studenter!

Tung lettvekter

Professor Hans Jørgen Roven i fysikalsk metallurgi ved Institutt for materialteknologi synes det er stor stas å få anerkjennelse fra et internasjonalt ekspertpanel. Han understreker imidlertid samtidig at det er typisk norsk å synes det er fint å høre hvor gode vi er fra andre, men vi slår oss ikke på brystet når vi er i eget miljø. – Vi har lenge visst at vi jobber på et godt lag – slik sett er ikke rangeringen noen overraskelse for oss.

– En viktig grunn til å foreta slike undersøkelser er å få vist seg fram overfor internasjonale miljøer. Dessuten får Forskningsrådet klare indikasjoner på hvor Norge bør prioritere sine forskningsmidler. Det er en del av den globale mekanismen, understreker Roven. Han forteller at den siste internasjonale evalueringen av instituttet ble foretatt for 12 år siden av representanter for Massachusetts Institute of Technology (MIT). Også den ga instituttet gode skussmål.

Dyrker enerne

Gruppen ved Fysikalsk metallurgi har vært bevisst på lederskap og strategi.

– Vi har dyrket de naturlige enerne i gruppen slik at de kan dra andre med seg. Man må også jobbe mot de beste fagmiljøene i utlandet for å få feedback på det man selv gjør, understreker Roven: – Mye avgjøres av intuisjon og hva man tror blir viktige spørsmål i framtida. Markedet for lettmetaller og resirkuleringsteknologi bare øker.

Roven er overbevist om at de som behersker nanoteknologi anvendt på lettmetaller vil bli vinnerne: – Det betyr at vi må etterstrebe prosesser hvor metallene kan lages enda mer finkrystalliske. Vi vet vi kan få kornstørrelser ned til 20 nanometer. Men det er langt fram til at industrien kan utnytte dette kommersielt. I dag er vi på 100 til 200 nanometer i laben, så vi vet det er mulig på forskningstadiet. I tillegg vil det bli viktig for oss å videreutvikle silisium og applikasjoner innen solcelleteknologi i kombinasjon med hydrogenteknologi. Fornybar energi blir stadig hottere som tema. Prosesser for framstilling og videreforedling av metaller er viktig for kostnadspørsmålet og dermed industriell aktivitet i Norge.

Fakta og jobb

Roven og hans gruppe har satset bevisst på å drive forskning gjennom doktorstipendier.

– Det er ikke forskerresultatene i seg selv som er viktige. Den største verdien ligger i den personlige kunnskapen og vitenskapelige ballasten forskeren får, og det denne vil bidra med til verdiskaping i Norge i 30 år framover, sier han. – Vi har ikke problemer med å rekruttere studenter eller doktorkandidater, men vi legger ned mye tid og penger i å få de riktige – også fra utlandet. Vi ønsker å vise at arbeidet vi gjør har en viktig funksjon – også i samfunnsutviklingen. Studenter vil ha både harde fakta og jobb!

Fysikalsk metallurgi

8 vitenskapelig ansatte (+4 professor 2 stillinger)

18 doktorgradsstudenter

9 postdoktorer

En paradegren

Professor Hallvard Ødegaard er inistituttleder ved Avdeling for vann og miljø. Der har hele to forskergrupper fått fremragende på karakterskalaen: Vassdragsteknikk og Vann- og avløpsteknikk. Miljøene er små og tett koblet til Sintef – både fysisk og faglig.

Ødegaard påpeker at man ved slike evalueringer legger stor vekt på publisering. Den andre biten som vektlegges mye er internasjonal profil. Der har instituttet en stor fordel: – Vassdrag er jo rene paradegrenen innen ingeniørvitenskap i Norge. Et lite, men internasjonalt miljø. På vann- og avløpsiden er vi ikke mye dårligere: aktive innen EU-prosjekter og synlige internasjonalt, understreker Ødegaard.

Ledende miljø

– Vannspørsmål er internasjonale og både vannkraft og vannressurser er noe hele verden er opptatt av, sier Ødegaard. – Siden vi har god erfaring med dette, har Norge blitt et ledende miljø, både fordi vi er opptatt av miljø og bærekraftig utvikling. Vi er også langt framme når det gjelder økologiske konsekvenser av regulering og hydrodynamisk modellering. Innen vann- og avløpsteknikk kan vi mye når det gjelder å planlegge fornyelse av nett. Vi jobber også mye med problemstillinger knyttet til overvannsteknikker som forhindrer flom i byer.

Ikke redd Sintef

Instituttet har knyttet til seg mange dyktige fagfolk både fra Norge og andre steder i verden. Innen vannrensing har de jobbet mye mot industrien innen anvendt forskning og grunnforskning. Kaldnes miljøteknologi AS er i dag et ledende selskap innen avløpsrensing på verdensbasis. Det startet med en diplomoppgave ved instituttet. Rundt 20 diplomoppgaver er gjennomført bare på Kaldnes-prosessen, og mye grunnforskning er utrettet.

Nå satser instituttet på membranteknologi for vannrensing.De har etablert et samarbeid med japanske forskere for å koble seg opp mot internasjonale bedrifter. Instituttet er også bevisst på å sende sine ansatte ut på forskningsfri til utenlandske universiteter for å knytte kontakter og få nye impulser.

Kritikken om for tett symbiose med Sintef tilbakeviser Ødegaard kontant. – Uten samarbeid ville for eksempel neppe Kaldnes miljøeteknologi eksistert i dag.

Flere studenter

Nå håper Ødegaard at oppmerksomheten instituttet får gjennom denne evalueringen, også gir dem flere studenter og søkere til doktorstipender. Sist utlyste stipend ga 19 søkere, derav to fra Norge.

– Det er litt bekymringsfullt at vi har så få norske. Men dr.-studiet har vært veldig påvirket av den dårlige rekrutteringen til sivilingeniørstudiet, sier Ødegaard.

Anerkjennelse gir penger

Ødegaard er ikke i tvil om at instituttet vil bruke anerkjennelsen for det den er verdt: – Både overfor Forskningsrådet, fakultetet og der pengene kommer fra. I dag er vi ikke blant Norges forskningsråds satsingsområder, men vi representerer viktige satsingsområder internasjonalt, feks innen vannressursforvaltning, flomregulering, vannbehandling, gjenbruk av vann o.l. Vi ser på dette som en voldsom inspirasjon. Vi håper at norske studenter også oppdager det. Utenlandske studenter er ofte mer sultne.

Vann og miljø

Vassdrag

5 vitenskapelig ansatte (2 professor 2-stillinger)

6 PhD-studenter

1 postdoktor

Vann og avløp

5 vitenskapelig ansatte (1 professor 2-stilling)

4 PhD-studenter

Lite fagmiljø med stor anerkjennelse

Professor Marvin Rausand leder den desidert minste gruppen som er evaluert av komiteen: – Vi er store på internasjonale kontakter, og vi publiserer en god del artikler og lærebøker. Men vi er få i antall.

For noen år siden ble instituttet evaluert i EU og ble såkalt Marie Curie trainingsite. Det har blant annet ført til stor gjennomtrekk av utlendinger.

– I dag har vi doktorstudenter fra Romania, Sør-Korea og Australia.

I tillegg har en av Rausands bøker vakt stor internasjonal oppmerksomhet. Den brukes over hele verden der det undervises i systempålitelighet.

– Dette tror jeg er den viktigste enkeltgrunnen til vår posisjon, sier Rausand.

Strategier og mål

Rausand mener det er viktig å følge strategiene som er pekt ut og nå målene man setter seg. Han og hans faggruppe jobber spesielt innen pålitelighet av databaserte sikringssystemer, for eksempel at nødstopp på tog fungerer optimalt. De jobber også med vedlikeholdsoptimalisering og risikoanalyser i driftsfasen, dvs. måle risikonivået i daglig drift.

– Vi jobber ikke mot produkter, kun med analyser. Vi driver kun rent tankearbeid, påpeker Rausand.

Også hans gruppe jobber tett mot Sintefs tilsvarende avdeling for sikkerhet og pålitelighet. Faglig jobbes det mest mot offshore.

Flere studenter

– Anerkjennelse betyr mer oppmerksomhet og goodwill. Rausand har jobbet lenge for å lage et godt masterstudium. Det gikk glatt gjennom systemet!. D ette tar han som et godt tegn: – Vi håper å kunne ta inn 30 studenter årlig på sikt. Vi tror jobbmarkedet er voksende og ser at dette blir et viktig studium. Vi vil bruke oppmerksomheten for det den er verdt. Industrien kan hjelpe oss til å betale flere stillinger. Sterke frontfigurer skal bidra til å dra resten av miljøet med.

Også Rauland har strevd med studentrekrutteringen og konkurrert med andre linjer på NTNU om oppmerksomheten. Å få et internasjonalt masterstudium er et løft for instituttet og viktig for hele faget. Også med hensyn til rekruttering fra andre fagområder enn maskin . – Norge har en tradisjon og posisjon innen sikkerhet, og vi har mange gode miljøer både i Veritas, Scandpower, Akona etc. som vi har mulighet til å utnytte internasjonalt.

Produksjon og kvalitetsteknikk

3 vitenskapelig ansatte

5 doktorstudenter