BILLIG STRØM: Kraftprisene kan falle med 10 prosent som følge av klimaendringene. (Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)
Knut Lockert, ansvarlig for samfunnskontakt i Statnett. (Bilde: Statnett)

Norge tjener på klimaendringer

  • Kraft

Nedbørsmengden har økt med 18 prosent de siste 100 årene. Samtidig vil det bli enda våtere.

En studie utført av forsker Asgeir Sorteberg ved Bjerknessenteret på Universitetet i Bergen anslår at vi vil få mellom ti og 15 prosent mer nedbør mot slutten av neste århundre. Allerede i 2025 vil det være mellom fem og åtte prosent mer nedbør.

Dette kan gi gode tider for kraftbransjen, som vil kunne glede seg over et kraftoverskudd på rundt åtte TWh; 2,5 ganger gasskraftverket på Kårstø.

Normalåret ikke lenger normalt

– Spørsmålet er hvor mye av det økte tilsiget man kan få nyttiggjort om man har muligheten til å magasinere det, og om det er mulighet for eksport, sier Asgeir Sorteberg til Teknisk Ukeblad.

På oppdrag fra Statnett har han brukt ulike klimamodeller for å beregne hvor mye nedbør vi vil få de neste tiårene. Problemet til Statnett er at normalåret ikke er normalt lenger.

– Normalåret for kraftproduksjon i Norge er det lenge siden man har hatt, sier Sorteberg.

Et normalår for norsk kraftproduksjon, som har vært 122 TWh, beregnes ut ifra gjennomsnittet i perioden 1970 til 1999, ifølge NVE.

Positiv kraftbalanse for Norge

– Vi ligger stort sett over det. Normalene som man opererte med er ikke lenger normale. Dette har vært et forsøk på å si noe om hva som skjer i fremtiden, forteller Sorteberg.

Selv om det mest sannsynlig blir våtere i fremtiden, understreker Sorteberg at det er usikkerhet i nedbørsprognosene. Det er mer sikkerhet rundt temperaturen, som vil bli høyere. Det vil føre til at det blir lavere energiforbruk til oppvarming.

Forskningen Statnett nå får inn fra Bjerknessenteret går inn i Statnetts planlegging av nettutviklingen. Den neste kommer om få uker og vil gjelde fra 2008 til 2025.

– Deres innspill er at kraftbalansen justerer seg i positiv retning for Norge, sier direktør for samfunnskontakt i Statnett, Knut Lockert.

– Viktig å kunne importere

Lockert legger til at det er forskjell på å være et land som er i gjennomsnittlig underskudd og et land som er i gjennomsnittlig overskudd. Men at en hovedutfordring for Norge som vannkraftbasert nasjon uansett er at det vil svinge fra år til år.

– Det er en grunnleggende utfordring vi har enten vi er i overskudd eller underskudd. Vi må ha overføringslinjer til utlandet for å kunne spille på dem som er rundt oss. Er vi i overskudd, er det viktig å kunne eksportere. Er vi i underskudd, er det viktig å importere, sier Lockert.

Tallene fra Bjerknessenteret understrekes av en studie fra analyseselskapet Econ Pöyry. De spår at kraftbalansen i Norden vil styrkes med rundt 20 TWh i året som en følge av høyere temperatur og økt tilsig i magasinene.

I Statnett er de i ferd med å revidere oppfatningen av hva som er normal kraftproduksjon og kraftforbruk i Norge. I perioden 1990 til 2007 eksporterte Norge rundt 55 TWh mer enn vi importerte.