Tormod Haugstad er ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad. (Bilde: Tove Breistein)

Norge som lagringsplass

  • Kraft

Utfallet av klimakonferansen i København vil ha stor betydning for utviklingen på en rekke områder, både i rike og fattige land.

Kampen for et tryggere klima handler i hovedsak om at de rike land må gå i bresjen for å begrense sine utslipp, samt hjelpe fattige land med økonomi og teknologi til å kombinere såkalt bærekraftig samfunnsutvikling og god miljøpolitikk.

Vi lever i en verden som krever forandring, et ord som USAs president Barack Obama har satt på dagsorden og som er en av grunnene til at han denne uka mottok Nobels Fredspris i Oslo.

Avgjørende

USAs vilje til å akseptere tøffe miljøpolitiske krav vil bli helt avgjørende for om verdens største forurensere som Kina, India og Brasil blir enige om en forpliktende avtale.

Statsminister Jens Stoltenberg og den norske regjeringen har svært ambisiøse mål om å være verdensledende innen utvikling av ny miljøteknologi.

”Månelandingen” på Mongstad er et eksempel på at dette er krevende. Å utvikle renseteknologi er blitt både dyrere og vanskeligere enn man trodde, men CO2-rensing er nødvendig for å få en overgang fra fossilt brensel til fornybar energi.

Trenger lagring

CO2-problemet er likevel ikke løst med en effektiv rensemetode. Verden trenger også lagringsplass for den CO2 som blir renset , det vil si avfallet fra fossile brensler som olje, gass og kull. Utsira-formasjonen i Nordsjøen er så stor at den kan romme CO2 fra hele Europa.

Norge kan paradoksalt nok tjene milliarder på frykten for at CO2 skal lagres i nærheten av boligområder. Den gassen som FNs klimapanel mener ødelegger klimaet og som oljenasjonen Norge eksporterer, kan bli en ny gullgruve.

Ansvar

Samtidig påtar Norge seg et ansvar for å hindre en miljøkatastrofe som ingen forsikringsselskaper vil betale for. Denne problematikken gir miljødebatten en ny dimensjon.

Teknologien for å transportere og lagre CO2 i sandsteinlag under havets bunn brukes i dag av Statoil både på Sleipner og Snøhvit. Det som ikke er klart, er teknologien som skal til for å kunne ha en sikker overvåking av lagringsplassene med CO2.

Derfor kommer norsk teknologi til å spille en sentral rolle i arbeidet med å skape et miljøvennligere verdenssamfunn. Men det vil ta tid og koste mye.

Å legge forholdene til rette for utdanning og forskning blir enda viktigere for å lykkes. Vi trenger ikke bare flere ingeniører, men også bedre ingeniører.

Både med bachelorgrad og mastergrad.