HENGER OG SLENGER: Med dagens fornyelsestakt, vil det ta 100 år før strømnettet blir skiftet ut og modernisert. Ifølge DSB har mange tekniske komponenter i nettet en levetid på 30-50 år. De frykter at menneskeliv kan gå tapt ved lengre strømavbrudd. (Bilde: Tor Oddvar Hansen)
FOR HØYT FORBRUK: Forskningsprofessor Mikael Skou Andersen ved Universitetet i Aarhus, mener at norsk industri henger etter industrien i Danmark på energieffektivitet. (Bilde: Universitetet i Aarhus)
Viktige: Enova-direktør Eli Arnstad mener Enovas tiltak blir viktige for Midt-Norge (Bilde: Enova)
Administrerende direktør Eli Arnstad i Enova
ETTERLYSER VIRKEMIDDELDEBATT: - Vi må snarest få en virkemiddeldebatt fremfor en målsettingsdebatt. Målsettingen er ikke koblet til virkeligheten, sier leder i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, om situasjonen for vindkraftsatsingen i Norge. (Bilde: Mona Sprenger)

- Norge sløser med strøm

  • Kraft

I Danmark er de kraftkrevende bedriftene i forkant.

– Vi har utført undersøkelser for Nordisk Ministerråd, og sett på 10 energiintensive bransjer på tvers av de fire nordiske landene (Sverige, Danmark, Finland og Norge). Undersøkelsen viser oss at nesten alle danske kraftkrevende virksomheter er førende på energieffektivitet, sier Mikael Skou Andersen, forskningsprofessor ved Universitetet i Aarhus/Danmarks Miljøundersøkelser.

Sovepute

Han mener norsk industri har brukt billig energi som en sovepute for ikke å satse mer på energieffektivitet.

– Selv om Norge har en CO 2-fordel på grunn av vannkraft, mister dere fortrinnene denne fordelen gir fordi energiforbruket i industrien deres er så høyt. Norsk industri er ikke så energieffektiv som dansk industri, sier Skou Andersen.



Fokusert på dette i 10 år

Den danske professoren begrunner den suksessfulle energieffektiviseringen i industrien med satsing på dette området over tid.

– Vi har hatt et stort fokus på energieffektivisering i dansk industri i over 10 år, og nå bærer arbeidet frukter. For eksempel må all dansk industri betale CO 2-avgift, sier Skou Andersen.



Forbruket halvert

Resultatet av den danske energisatsingen, er at mange kraftkrevende virksomheter har halvert energiforbruket.

– Industrien i Danmark har dessuten gått mer og mer over på gass som energikilde, det har blitt vesentlig mindre kull og olje, forklarer Skou Andersen.

Delvis støtte

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, er delvis enig med den danske professoren.

– Industrien i Norge mister fordelene med vannkraft fordi det blir en felles kraftpris, og den blir satt av kullkraftverk i Tyskland. Når danskene har bygd kull- og gasskraftverk, har de lokalisert disse til steder i landet hvor varmen fra kraftverket utnyttes til oppvarming av boliger i tett befolkete områder. Slike markeder finnes for eksempel ikke i nærheten av Kårstø, sier Lier-Hansen.



Mongstad unntaket

Han nevner det nye gasskraftverket som skal bygges på Mongstad skaper en annen situasjon.

– Her får man opptil 80 prosent utnyttelsesverdi på grunn av at kraftverket integreres med en modernisering av raffineriet, og det er en høyere utnyttelsesgrad enn det man har oppnådd i Danmark. Men dette er et unntak i Norge, sier Lier-Hansen, og mener for øvrig at å sammenligne dansk og norsk industri, blir som å sammenligne epler og pærer.

Andre begreper

– Det danskene kaller kraftkrevende industri, er ikke kraftkrevende etter våre begreper. For eksempel har de verken en treforedlingsindustri som foredler friskt tømmer, eller en aluminiumsindustri, sier Stein Lier-Hansen.

Han får følge av administrerende direktør i Enova, Eli Arnstad.

– Dansk og norsk industri er ikke direkte sammenlignbare. Når det er sagt, finnes det gode muligheter for å energieffektivisere industrien i Norge. Det både gjelder i produksjon og i bruk av energikilder. Vi ser stadig flere spennende prosjekter, for eksempel har Norske Skog på Skogn gjort tiltak som sparer 250 GWh, sier Eli Arnstad.