Mange stipendutlysninger i Norge klarer ikke tiltrekke seg en eneste norsk søker. Utviklingen forårsaker bekymring. (Bilde: Colourbox)
RAMMER KONKURRANSEEVNEN: Våre mest utadrettede bedrifter trenger folk med doktorgrad, påpeker dekan Arne Sølvberg, NTNU. (Bilde: NTNU)
SYNKENDE ANDEL: Hos professor Bengt Gunnar Svensson ved Senter for materialvitenskap og nanovitenskap UiO, er bare to-tre av ti søkere til doktorgradsstipend norske. (Bilde: Sigurd Aarvig)

Norge produserer forskere for utlandet

  • Karriere

Kineserne kommer

Andelen utenlandske doktorander i Norge har vokst sterkt de siste seksten årene. I 1990 var utenlandsandelen 9 prosent, i perioden 2003–2005 var andelen økt til ca. 20 prosent. I 2006 sto utenlandske statsborgere for 24 prosent av de vel 900 doktorgradene som ble avlagt i Norge.

Kina er det utlandet som har flest doktorer fra Norge. De fleste doktorer med utenlandsk statsborgerskap finner arbeid i offentlig sektor.

Kilder: NIFU STEP og Doktorgradsregisteret

– Ja, tendensen er færre norske og flere utenlandske søkere, sier professor Bengt Gunnar Svensson ved Senter for materialvitenskap og nanovitenskap (SMN) ved Universitetet i Oslo.

Halvparten utlendinger

Ved SMN er om lag halvparten av forskerne utlendinger.

Flere av årets utlyste PhD-stipend og post. doc-stillinger innen teknologi og naturvitenskap har knapt fått norske søkere. Svensson nevner som eksempel en utlysning av stipender nylig.

– La oss si vi fikk ti søkere til hver. Av disse var to-tre fra Norge, mens veldig mange kom fra India og noen fra Kina.

Ingen norske

Da Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU utlyste et PhD-stipend i februar, fikk instituttet seks søknader.

Ingen av søkerne var norske statsborgere, opplyser professor Per Jostein Hovde. Den best kvalifiserte var en kinesisk kvinne, som imidlertid valgte en stilling i Canada. Nummer to på listen, fra India, er fortsatt i forhandlinger med NTNU.

Tendensen var omtrent den samme ved en fellesutlysning av 17 PhD-stipend og to post. doc-stillinger året før.

– Bekymret

Hovde har sittet i doktorgradsutvalget ved Fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi, hvor utviklingen er registrert og diskutert.

– Vi er bekymret for at det blir en økende andel utenlandske stipendiater. Årsaken er dels at nordmenn ikke søker. Dessuten er det slik at når store land som Kina, Iran og India har mange søkere, blir de få norske søkerne utkonkurrert, sier Hovde til Teknisk Ukeblad.

Tappes for ressurser

– Kan man ikke si at det er det samme hvor forskerne kommer fra?

– Ja og nei. Ja, fordi på kort sikt får vi gjort jobben i det konkrete prosjekt. Derfor velger vi å legge så stor vekt på kvalitet når vi rekrutterer. Nei, fordi de utenlandske i veldig stor grad forsvinner ut av landet etterpå og tar med seg kompetansen. En del drar til USA og Canada. Noen drar til hjemlandet, da kan vi si at Norge har ytt en viss bistand til det landet. Men i og med at disse stipendiatene også er rekrutteringsstillinger, så har vi et problem. Hvis det blir en for stor andel utlendinger, så bruker vi for store ressurser på å utdanne doktorander som ikke blir tilgjengelige. Norges tappes for ressurser, sier Hovde.

58–2

Dekan Arne Sølvberg ved Fakultetet for informatikk, matematikk og elektroteknikk, NTNU, skulle gjerne hatt flere norske søkere til forskerstillinger.

– Vi har et problem når vi for eksempel lyser ut stillinger og får 58 utenlandske og to norske søkere, sier Sølvberg.

Mange av søkerne er asiater som har utdannet seg i Europa og ønsker å forlenge oppholdet sitt her. Etter noen år er vil de med stor sannsynlighet forlate Norge.

Økt lønnsgap

Universitetene har aldri kunnet konkurrere med næringslivet på lønn, påpeker Sølvberg. Gapet er særlig stort i høykonjunkturtider som nå.

– De som søker seg til oss, må ha en sterk interesse for forskning. Jeg pleier å si at forskning er ingen jobb, det er en livsstil. Å ta en doktorgrad er 24–7–12-arbeid, sier Sølvberg.

Han savner en bedre finansiering av langsiktig forskning.

– Det er lenge siden IKT-forskning ble et nasjonalt satsingsområde, men det har ikke vært mulig å se noen finansiell bedring, den har svevd i retorikken. Norge faller ikke sammen av den grunn, men de langsiktige konsekvensene er alvorlige. Hvis vi skal konkurrere internasjonalt, må vi være minst like dyktige som de andre. Våre mest utadrettete IKT-bedrifter ansetter i stor grad folk med doktorgrad. Tendensen vi ser, gir direkte konsekvenser for vår konkurransedyktighet, sier Arne Sølvberg.