(Bilde: Statoil)

Norge må garantere for åtte oljefond

  • Olje og gass

I oktober klarte olje- og energiminister Terje Riis-Johansen å presse gjennom endringer i den internasjonale avtalen "London-protokollen" for at CO 2 skal kunne eksporteres over landegrensene. Dette kan ifølge SINTEF gi enorme gevinster.

Stort potensial

Detaljstudier av den store Utsiraformasjonen, et 300 kilometer langt felt av porøs sandstein langs norskekysten, viser at det er mulig å lagre rundt 40 milliarder tonn CO 2 på norsk sokkel.

Forskningsorganisasjonen mener Norge kan få inntekter på 4 000 milliarder kroner hvis potensialet blir utnyttet.

Men det forutsetter at CO 2en blir liggende trygt i bakken. Et nytt EU-direktiv slår nemlig fast at vertslandet har det langsiktige ansvaret for lagret CO 2.

Eventuelle lekkasjer må erstattes med CO 2-kvoter.





Ni oljefond

Selv om det ikke er sannsynlig at all CO 2 vil lekke ut, kan Norges bli økonomisk ansvarlig for en nærmest ufattelig sum.

Konsulentselskapet Point Carbon anslår at CO 2-kvoter vil koste mellom 262 og 830 kroner i 2030. Hvis man tar utgangspunkt i gjennomsnittet på 546 kroner, vil kvoter for 40 milliarder tonn CO 2 koste 21 840 milliarder kroner.

Dette tilsvarer åtte og et halvt oljefond.

Ikke regnet på det

Regjeringen har likevel ikke gjennomført økonomiske beregninger på risikoen knyttet til CO 2-lekkasjer.

Dette bekrefter Olje- og energidepartementet (OED) og statsråd Terje Riis-Johansen overfor Teknisk Ukeblad.

– Det finansielle ansvaret og risikodeling må avklares hvis Norge skal ta i mot og lagre CO 2 fra andre land, fastslår kommunikasjonsrådgiver Trude Borge Iversen i OED.

Lav eksponering

Ifølge Iversen vil ikke vertslandet overta ansvaret fra de kommersielle partene som utfører CO 2-injeksjonen før lagringen er vurdert som sikker.

– Derfor vil den økonomiske eksponeringen være lav i utgangspunktet, hevder hun.

Ikke alle er enige i dette. Forsker i Cicero, Asbjørn Torvanger, tror Norge vil få problemer med å unndra seg ansvaret for CO 2 som lagres på sokkelen.

– Dette dreier seg om store mengder CO 2 som skal lagres over lang tid. Dersom ansvaret ligger på private aktører, risikerer man at selskapet blir slått konkurs hvis erstatningskravet blir for høyt. Dessuten er det ingen garantier for at et selskap eksisterer i 50 år. Og her snakker vi om CO 2 som skal bli liggende i bakken i alle fall i hundrevis av år.





Stor lekkasjefare

Professor ved Geofysisk institutt på Universitetet i Bergen(UiB), Peter M. Haugan, mener myndighetene totalt overser de komplikasjoner CO 2-lagring fører med seg.

– Det finnes i dag ikke målemetoder som kan påvise at lagret CO 2 holder seg på plass, og det er en reell fare for lekkasje under og etter pumpingen av CO 2 til lagringsstedet. Den høye temperaturen i alle dype geologiske formasjoner gjør at CO 2 er lettere enn vann og derfor alltid har en tendens til å presse seg oppover, sier forskeren som er en av hovedforfatterne bak klimapanelets spesialrapport om fanging og lagring av CO 2.

Prosent

Ifølge Haugan er det ikke mulig å garantere at lagrene er tette.

– Hvis lagring fra et kraftverk foregår i en 30-årsperiode og det i løpet av denne perioden skjer en lekkasje på mer enn 1 prosent av den lagrede mengden, er det meget foruroligende. Da er ikke lageret tett nok på lang sikt.

Han sier at det også er fare for enkelthendelser som kan gi dramatiske kortvarige utslipp.

– Jordskjelv kan skape sprekker i berggrunnen. Selv om det er lenge mellom store jordskjelv i Nordsjøen, kan de forekomme flere ganger i et perspektiv på flere tusen år. Og dersom innsprøytingen av CO 2 skjer med for høyt trykk, kan denne operasjonen i seg selv danne sprekker og skader på lag som ellers er forventet å være tette.





Stor utfordring

I motsetning til flere norske miljøorganisasjoner mener Greenpeace at regjeringen må legge bort planene om CO2-lagring.

– Vi er svært kritiske til ideen om at Norge skal ta imot CO 2 fra hele Europa. Det er helt umulig å garantere for at det ikke blir lekkasjer, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen.

Regjeringen vurderer for tiden hvordan CO 2-lagringsdirektivet til EU skal reflekteres i norsk lov. Men det skal ikke være tvil om at det er EØS-relevant og dermed gjeldende for Norge.

Miljøorganisasjonenene er kraftig uenige om CO2-fangst og lagring. Her skjeller   Bellona-leder Frederic Hauge ut Greenpeace-leder Truls Gulowsen fordi organisasjonen er kritisk til teknologien. Bildet er tatt på Klimakonferansen i Bergen 27. mai 2009.
Miljøorganisasjonenene er kraftig uenige om CO2-fangst og lagring. Her skjeller Bellona-leder Frederic Hauge ut Greenpeace-leder Truls Gulowsen fordi organisasjonen er kritisk til teknologien. Bildet er tatt på Klimakonferansen i Bergen 27. mai 2009. Ole Ketil Helgesen

For stort ansvar

Gulowsen mener det økonomiske og klimamessige ansvaret for CO 2-lagring i stor skala blir for stort for Norge.

– Politikerne har satt seg altfor lite inn i hvor komplisert dette er. Det er naivt å tro at dette er trygt fordi Statoil har lagret noen få millioner tonn CO 2 på Sleipner-feltet.

Cicero-forsker Torvanger understreker at det er lite sannsynlig at betydelige mengder CO 2 som lagres på norsk sokkel skal lekke ut.

– Men myndighetene må ta problemstillingen alvorlig og se nærmere på hvilken risiko Norge utsetter seg for dersom vi skal ta imot CO 2 fra Europa. Det er ikke nødvendigvis et stort problem, men det trengs avklaringer.