Den danske regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra både næringslivet og utdanningssektoren, som skal utarbeide en strategi for å få folk til å ta universitetsutdannelse innen naturvitenskap, ingeniørfag og teknologi.
Vil ikke halte etter
Bakgrunnen er at Danmark - ifølge tall fra OECD - ligger langt etter når man ser på hvor stor andel av de unge som har en universitetsutdannelse på disse områdene.
- Det er ikke godt nok at vi i dag halter etter land som Sverige og Finland. Derfor ser jeg frem til arbeidsgruppens anbefalinger, sier vitenskapsminister Helge Sander, ifølge danske Ingeniøren.
- Er der allerede
Her hjemme mener Kunnskapsdepartementet ( KD) at Norge henger godt med, selv om heller ikke vi har kommet like langt som våre naboland i øst.
- Jeg vil påstå at vi allerede har den strategien danskene nå legger opp til, gjennom ”Et felles løft for realfagene”, sier medierådgiver Håkon Fenstad i KD.
Denne strategien ble innført i fjor sommer, som en etterfølger til "Realfag, naturligvis" fra 2002. Den skal vare til 2009, og gjelder alle nivåer innen norsk utdanning: Fra barnehagenivå til universiteter, høyskoler og forskning. Hvert skoleår skal det komme tiltaksplaner for å følge opp strategien, og årets plan utarbeides nå.
Rekruttering som tema
- Den har rekruttering som hovedtema, og skal være klar til sommeren. Vi regner med at den lanseres til semesterstart i august, sier seniorrådgiver Bjørn Gjefsen i Kunnskapsdepartementet.
Tiltaksplanen utarbeides av en permanent arbeidsgruppe i departementet, med representanter i hele spekteret fra barnehage til forskning. I tillegg er Nærings- og handelsdepartementet med i gruppen, for å vurdere tiltakene i forhold til behovene i næringslivet og arbeidslivet generelt.
- Vi må sørge for at interessen for realfag vekkes tidlig. Jeg tror at de vi rekrutterer i dag er ungdom som allerede er interessert i realfag, og det er her vi må gjøre noe så vi kan sikre at også andre åpner øyenene for mulighetene realfag gir, sier Gjefsen.
Leksehjelpprosjekt
Både Fenstad og Gjefsen har store forventninger til et spesielt prosjekt for leksehjelp, som allerede er igang ved UiO og NTNU. Leksehjelpprosjektetet går ut på at elever fra videregående skole besøker universitetene, og får hjelp fra realfagsstudenter.
- Dette gir ikke bare elevene hjelp med realfag, men forhåpentligvis gjør det også overgangen fra videregående til universitetet enklere. I tillegg får kanskje noen av studentene smaken på å lære bort, så de kan tenke seg å undervise når de er ferdigutdannet, sier Fenstad.
Gjefsen mener leksehjelpprosjektet har mye å si for å skape gode rollemodeller for elevene, noe som ofte er vanskelig innen realfag.
- At studentene hjelper de som er litt yngre til å lære gir en positiv effekt, og allerede etter pilotprosjektet ser man at de som er med får et videre begrep om hva realfag innebærer, sier Gjefsen.
Må dekke behovet
I går deltok kunnskapsminister Øystein Djupedal på en realfagskonferanse. Nok en gang understreket han viktigheten av økt rekruttering.
- Regjeringens mål er å skape et samfunn der behovet for realfaglig kompetanse er dekket. Derfor er vi helt avhengig av at unge mennesker velger å fordype seg i naturvitenskaplige og teknologiske problemstillinger, sa Djupedal.
Førstkommende mandag besøker han leksehjelpprosjektet ved Universitetet i Oslo for å se hvordan det fungerer i praksis.
