HELOMVENDING: Norge kan likevel få et felles grønt sertifikatmarked for fornybar energi. (Bilde: Kjell Herskedal)
Tor Arnt Johnsen, seniorrådgiver i NVE minner om at spotprisen var 40 øre per KWh høsten 1996, i 96-kroner. Med andre ord: Vi har hatt dyr strøm også før pga. lav vannstand. (Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Knut Strøm)
(Bilde: Sigurdsøn, Bjørn)
(Bilde: Scanpix)
Vil endre støtten: Olje- og energiminister Åslaug Haga har lovet full gjennomgang av støtteordningene for fornybar energi. (Bilde: Erichsen, Jarl Fr. )
Vil endre støtten: Olje- og energiminister Åslaug Haga har lovet full gjennomgang av støtteordningene for fornybar energi. (Bilde: Kallestad, Gorm )
HETT: Markedet for solcellepanel øker fortsatt. Norske aktører henger med. (Bilde: colourbox.com)
SOLCELLER: Solcellerelatert virksomhet har bidratt sterkt til at nyinvesteringer i industrien har økt med over 30 prosent i forhold til i 2006. (Bilde: REC)
Kritisk: Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, mener at vindkraft må skattlegges for miljøkostnader. (Bilde: Foto: Agnethe Weisser, Adresseavisen)

Norge kan få overproduksjon av kraft

  • Kraft

Ifølge seksjonsleder i NVE, Tor Arnt Johnsen, vokser det norske strømforbruket mindre enn forventet.

– Strømforbruket vokser betydelig saktere enn den økonomiske veksten i Norge. De siste temperaturkorrigerte tallene vi har på strømforbruk for 2007 er på 128 TWh. På produksjonssiden har vi 123 TWh i et normalår. Men hvis vi tar med gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad og småkraftutbygginger, forventer vi at den årlige produksjonen ganske snart blir over 130 TWh., sier Johnsen.

2007 har vært et spesielt vått år med lave strømpriser som gjør at forbruket er høyere enn vanlig.

- De lave prisene har blant annet medført at det er 2 TWh som har gått til pumpekraft og nettap som følge av stor eksport. Hvis vi tar med dette blir forbruket i Norge 126 TWh, sier Johnsen.

Han legger til at gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad, småkraftproduksjon og den nye Norned kabelen til Nederland vil styrke energibalansen i Norge selv om Ormen Lange-anlegget vil bruke rundt 1,2 TWh.



Økt strømpris

De fleste analytikere er enige om at kraftprisen i Norge vil stige som følge av det nye europeiske CO 2-kvoteregime som innføres fra nyttår. Kullkraftverk og gasskraftverk i Europa vil bli tvunget til å betale for sine utslipp, og det vil gjøre strøm dyrere både på kontinentet og i Norge. Høyere strømpris kan stanse veksten i det norske forbruket. – Tidligere erfaringer viser at forbruket dempes ganske kraftig i perioder med høyere strømpriser, sier Johnsen.



Eller strømprisene til bunns

Hvis regjeringen lykkes med å styrke kraftbalansen i Norge med 30 TWh, kan strømprisene gå rett til bunns. Det finnes nemlig ikke nok overføringskapasitet til å eksportere så mye kraft. I så fall vil kraftprodusentene bli taperne.

Løsningen på dette kan være å bygge nok overføringslinjer til å eksportere all kraften. Da vil den norske strømprisen bli som i Europa.

Men er det noen grunn til at Norge skal subsidiere kraft som sendes ut til Europa?

Svaret kan være at dersom en bygger mer grunnlast med vindkraft og bioenergi i Norge, samtidig som man får en tettere kobling mot kontinentet, vil vi få større verdi av vannkraften som kan selges dyrt til Europa.

Men norske strømkunder vil uansett måtte leve med høyere energikostnader.









-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------









Støtteordninger kan presse prisene i været

Olje- og energiminister Åslaug Hagas løfter om full gjennomgang av støtteordningene for fornybar energi kan koste norske strømforbrukere dyrt.

I spørretimen den 10. oktober lovte Olje- og energiminister Åslaug Haga full gjennomgang av støtteordningene for fornybar energi. Vindkraftprodusentene krever langt større subsidier enn de 8 ørene per kWh som skal innføres fra nyttår. Bransjen krever et støttenivå på over 20 øre per kWh for å sette i gang nyutbygginger. Regjeringen har som mål at fornybar energi og energisparing til sammen skal øke med 30 TWh fra 2001 til 2016. Det er uklart hvor stor del av dette som er ny, fornybar energi, men med subsidier på 20 øre per kWh vil 30 TWh ny energiproduksjon koste norske forbrukere og skattebetalere 6 milliarder kroner i året.



Skaper press i markedet

Mange europeiske land har innført svært romslige støtteordninger for fornybar energi. Ifølge The Economist koster solsubsidier tyske strømkunder 16 til 24 milliarder kroner i året. Produsentene av solenergi er garantert nærmere 4 kroner per kWh gjennom støtteordningene. De store subsidiene i Tyskland har presset opp prisnivået på solceller, blant annet på grunn av knapphet på silisium. Dette har gjort det vanskeligere for land som har mer sol og større behov for denne teknologien enn Tyskland å investere i solenergi. Men solcelleprodusentene, som for eksempel norske REC, har imidlertid blitt rike.



Protester i Danmark

Danske strømkunder betalte 2,4 milliarder danske kroner i støtte til grønn energi i første halvdel av 2007. Dette har fått Sammenslutningen av Danske Energiforbrukere (SDE) til å protestere høylytt. – Det er latterlig at strømprodusentene handler i et liberalt marked, mens forbrukerne er underlagt planøkonomiske prinsipper. Vi har jo ikke fått noe ut av at strømprisen har vært lav, sier Mogens Bülow, leder i SDE, til Jyllands-Posten.

I likhet med solenergimarkedet, har de omfattende europeiske støtteordningene for vindkraft lagt betydelig press på prisene på vindmøller. Visedirektør i Eon Vind, Lennart Fagerberg, sier til Ny Teknik at kostnadene for vindmøller har økt med 30 til 50 prosent det siste halvannet året. Prisnivået har fått Eon til å legge planene om vindkraftparken Utgrunden II i Kalmarsund på is.



60 øre i Norge

Avdelingssjef Erlend Broli i Statkraft mener at Norge må få på plass en ny vindkraftstøtte som sikrer en pris på 60 øre per kWh i 20 år framover. På Zeros lavutslippskonferanse tok Broli til orde for en kraftig forbedring av støtteordningene for vindkraft fra de 8 øre/kWh som er forslått i regjeringens nye feed-in ordning som trer i kraft neste år. Investeringskostnadene har ifølge Broli økt med 50 prosent siden utbyggingen av trinn 1 av vindparken på Smøla, som ble åpnet i 2002. De reelle kostnadene er nå 55-65 per kWh, og det er viktig at støttenivået reflekterer dette, melder Montel Powernews.



--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------



– Vindkraft bør skattlegges

– Det er perverst å subsidiere produksjon av fornybar energi. Slike støtteordninger vil kun føre til økt strømforbruk, sier Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU. Han mener tvert imot at vindkraft bør skattlegges.

Professoren er svært kritisk til at store vann- og vindkraftutbygginger skal subsidieres fra nyttår. – Det er perverst å subsidiere ny produksjon i Norge som er et av landene med høyest energiforbruk per innbygger. Ny subsidiert kraftproduksjon vil bare føre til at forbruket går ytterligere opp, uten at klimagassutslippene går ned, sier Skonhoft. Han mener det riktige virkemidlet for å få ned klimagassutslippene er å skattlegge bruken av ikke-fornybar energi.



– Skattlegg vindkraften

Ifølge Skonhoft bør ikke myndighetene bare la være å subsidiere vindkraft. Han mener tvert imot at vindkraftutbygginger bør skattlegges for miljøkostnadene de fører med seg. – Store vindmølleparker representerer dramatiske naturinngrep med utbygging av veier i utmarken, ødeleggelse av kysthorisonten og skader på fugleliv. Disse skadene bør skattlegges som en miljøkostnad. Man må ta utgangspunkt i prinsippet om at forurenser betaler.



Slakter miljøvernorganisasjonene

Professoren kan ikke fatte at miljøvernere kjemper for subsidiering av økt kraftproduksjon og strømforbruk. – Det er uforståelig at miljøvernorganisasjonene ivrer for utbygging av vindkraft. Vindparker er gigantiske industrianlegg med over 80 meter høye stålkonstruksjoner som ødelegger utmarken, sier han. Skonhoft kritiserer også at den kraftintensive industrien i Norge som står for en tredjedel av Norges energiforbruk subsidieres med billig kraft.

Professoren tror ikke ny, fornybar energi vil redusere de norske CO 2-utslippene fordi det ikke vil erstatte forurensende kraft. – Ny produksjon vil bare komme i tillegg til det vi allerede produserer i Norge.