(Bilde: Statoil)
FÅTT OPP FARTEN: Aker Kværner er fortsatt med i kampen om å levere teknologi til rensing av Kårstø. (Bilde: Statoil)
FLYTTER PENGER: Regjeringen møter massiv kritikk når de nå flytter pengene til CO2-rensing av gasskraftverket på Kårstø til neste års budsjett. Renseprosjektet er utsatt. (Bilde: STATOIL)
GASSTERMINALENE i Norge har et behov for å slippe ut 1,3 millioner tonn CO2, men får ikke tildelt kvoter for mer enn 400 000 tonn. Her er Statoils Kårstø gassterminal. (Bilde: STATOIL)
KREVER HANDLING: Regjeringen må sørge for at det blir etablert et større fagmiljø for CO2-rensing i Norge. - Markedet her i Kina er enormt, sier Bellonaleder Frederic Hauge. (Bilde: ESPEN LEIRSET)

Norge kan få EU-støtte til to renseprosjekter

  • nettarkiv

Toppsjefene i EU har gått inn for at det bør bygges 10-12 demonstrasjonsanlegg for CO2-rensing. Tidligere har Bellonas mann i Brüssel, Paal Frisvold, uttalt at Norge er heldige om vi får EU-støtte til å rense ett av våre tre planlagte gasskraftverk. Tjeldbergodden har lenge vært favoritten. Men etter at Aker Kværner presenterte sine renseplaner for Kårstø, åpner Hauge for at Norge kan få to prosjekter.

– Norge er en olje- og gassnasjon, og det er kanskje åpninger for at Norge kan få et par av disse. Det er tre helt ulike prosjekter, og alle er spennende. Om Norge får støtte, avhenger av hvor gode prosjekter det er andre steder, sier Hauge.

Setter kriteriene

Bellona-lederen er sentral i utformingen av kriteriene for EUs CO2-støtte. Han forteller at alle de norske kan ha muligheter til å oppfylle de kravene, men det er fremdeles et stykke igjen til kriteriene er nedfelt.

– Dette er en prosess som foregår i et høyt tempo. Hvis alt går i orden, vil de være ferdige om noen måneder. Hvis det blir kraftig debatt, vil det ta lengre tid, sier han.

Renseplaner

Aker Kværner har, med Bellonas hjelp, lansert planer om å bygge et biokraftverk som fyres med flis og trevirke for å skaffe damp til selve renseprosessen.

Ved å rense CO2 fra både gasskraftverket og biokraftverket fanges 16 prosent mer CO2 enn det gasskraftverket produserer.

– Kårstø-prosjektet kan bli veldig spennende hvis det kombineres med et biokraftverk, sier Hauge.





Kriterier for utvelgelse

Bellona, som har deltatt i Den europeiske teknologiplattformen siden den ble etablert for to år siden, har allerede tatt initiativ til å identifisere en rekke kriterier for utvelgelsen av prosjekter. Den såkalte skyggegruppen, et forum for norske aktører som jobber med CO2-håndtering, har bidratt med sine kommentarer og innspill. EU vil nå ta disse kriteriene til vurdering. Det er EU-kommisjonen som tar den endelig avgjørelsen, og den er ventet før utgangen av året.