En trendanalyse antyder at Norge er i ferd med å bli ytterligere frakjørt på åtte av elleve indikatorer.
De pinlige tallene er fra "The European Trend Chart on Innovation Scheme, som utgjør en viktig del av "The 2002 European Innovation Scoreboard".
I rapporten blir Norge karakterisert som "a middle range country". Det er sekkeposten menneskelige ressurser og andelen nordmenn med internettadgang hjemme som redder oss fra å falle lenger ned.
Norge henger etter EU på nær sagt alle viktige faktorer for innovasjon og nyskaping. Spesielt følgende blir trukket frem som lite imponerende for Norges vedkommende: vitenskaps- og ingeniørutdanning, høyteknologisk produksjon, næringslivets FoU-innsats, høyteknologiske patenter, kapitaltilgang i aksjemarkedet og andelen høyteknologi av verdiskapingen
Norden i tet
Tallmaterialet viser at de små og nordlige EU-landene som omgir Norge ligger i tet. Finland, Sverige, Danmark og Nederland har de beste forholdene for innovasjon og nyskaping, begge de to andre EØS-landene Island og Sveits ligger foran gjennomsnittet for EU-landene og følgelig også langt foran Norge.
På mange felt skårer Norge svært lavt. Når det gjelder andel verdiskaping som stammer fra høyteknologisk produksjon, ligger Norge på desidert siste plass. Hva angår penger brukt på IKT målt i forhold til brutto nasjonalprodukt, ligger Norge i bunnen sammen med Spania, Hellas, Italia, Irland og Portugal.
I forskningsedebatten her hjemme bruker politikerne enhver anledning til å understreke at næringslivet ligger etter og må øke sin FoU-innsats. EU-tallene gir politikerne støtte.
Med hensyn til offentlig finansiert forskning Norge skårer over EU-snittet og blir bare slått av Nederland, Frankrike, Finland, Sverige og Island samt Japan. For næringslivets FoU står det derimot dårlig til. Norske bedrifter konkurrerer om sisteplassen med de søreuropeiske landene Portugal, Hellas, Spania og Italia samt Irland.
Denne omfattende undersøkelsen av hvordan landene har lagt forholdene til rette for innovasjon ble første gang gjennomført etter EUs toppmøte i Lisboa i 2000. Det er første gang Norge er med i denne tredje runden. Målet er at tallmaterialet skal bidra til å skape ERA, European Research Area, eller det europeiske forskningsrommet. Tanken er at land som kommer dårlig ut skal kunne se hvilke land som ligger lengst fremme for den aktuelle indikatoren for så å kunne trekke lærdom.
