STOR: Neste år åpner BioWood Norway sin nye fabrikk for produksjon av trepellets med kapasitet på 450.000 tonn per år på Averøy utenfor Kristiansund.
ULØNNSOMT:- Det blir raskt ulønnsomt å frakte store volumer trevirke langs veien, sier adm. direktør Lars Frode Askheim. (Bilde: Hafslund)
ENOMT MARKED: BioWood Norway vil levere pellets til kullkraftverk og prosessindustrien i Nord-Europa og mener at dette er et sterkt økende marked. (Bilde: Hafslund)

Norge henter skog fra Vest-Afrika

  • Kraft

BioWood Norway

Møre og Romsdal Biobrensel AS har etablert selskapet BioWood Norway AS sammen med Hafslund Produksjon og Varme AS. Selskapet bygger nå en fabrikk for produksjon av trepellets med kapasitet på 450 000 tonn per år og forventes å være leveringsklar for trepellets årsskiftet 2010/11. Anlegget er etablert på Averøy utenfor Kristiansund.

KILDE: BioWood Norway AS

Neste år åpner BioWood Norway sin nye fabrikk for produksjon av trepellets med kapasitet på 450.000 tonn per år på Averøy utenfor Kristiansund.

Totalt årlig behov til produksjonen er 1,2 millioner kubikkmeter tømmer.

– Vi har valgt å importere trevirke fra Canada, Vest-Afrika og Baltikum. Det er snakk om store volum, som skal transporteres som flis på store spesialbåter på en miljøvennlig og kostnadseffektiv måte, sier administrerende direktør Lars Frode Askheim i BioWood Norway.

Lite lønnsomt

Bak bedriften står Hafslund Produksjon og Varme AS og Møre og Romsdal Biobrensel AS.

En årsak til at den norske skogen ikke nådde opp i konkurransen er at det er mye mer lønnsomt å frakte store volum sjøveien enn langs veien.

– Da faller lønnsomheten raskt. Dessverre er det ikke tradisjon for å drive med handel med trevirke på denne måten i det nordiske markedet. Her blir tømmeret kjørt på bil, sier Askheim.

NY KAI: BioWood Norway har etablert en ny  dypvannskai for å kunne ta i mot de store båtene.
Import bedre enn kull NY KAI: BioWood Norway har etablert en ny dypvannskai for å kunne ta i mot de store båtene. Hafslund

Import bedre enn kull

Selv med langreist trevirke, blir miljøregnskapet positivt hvis pellets erstatter bruk av kull i kullkraftverk, forsikrer Askheim.

Han viser til en fersk rapport fra universitetet på Ås. Den har tatt for seg alle utslipp fra hogst av tømmer til transport av ferdig pellets.

Ifølge rapporten utgjør transport og produksjon av pellets bare 10 prosent av de totale utslippene, under den forutsetning at produksjonen er basert på vannkraft.

– Rapporten konkluderer med at CO2-utslippene kan reduseres med mellom 75 og 87 prosent, hvis pellets erstatter kull i kraftverk, sier direktøren.

Helst norsk

Han får støtte fra daglig leder i NoBio, Cato Kjølstad, som understreker at det hadde vært mest ønskelig om de kunne produsere på norsk trevirke.

– Norsk trevirke er ikke industrielt tilgjengelig i den skala de skal ha. Det positive er at de vil gå inn i kullkraftmarkedet, noe som vil gi en solid utslippsreduksjon.

Enormt marked

BioWood Norway vil levere pellets til Nord-Europa. I tillegg til kullindustrien sikter selskapet seg inn mot prosessindustrien.

– Vi er i en tidlig fase og har store forventninger til markedet. Det brukes seks millioner tonn pellets i året i Europa. Det er ventet at det vil stige til mellom 20 og 80 millioner tonn i 2020.

TRIST: Lars Frode Askheim i BioWood Norway AS  er selv skogeier og hadde gjerne sett at det hadde vært mulig å basere produksjonen på norsk tømmer.
Etterlyser nasjonal satsing TRIST: Lars Frode Askheim i BioWood Norway AS er selv skogeier og hadde gjerne sett at det hadde vært mulig å basere produksjonen på norsk tømmer. Hafslund

Etterlyser nasjonal satsing

Askheim, som selv er skogeier, synes det er trist at den norske skogen ikke når opp i konkurransen:

– Kystskogen vokser og vokser. På 60-tallet skjedde det en storstilt skogplanting på Vestlandet. Siden har det vist seg at ingen er interessert i den utenlandske granen. Den blir uhåndterbar hvis den blir for stor, sier direktøren, som etterlyser politisk handling.

– Vi bør få til en ordning som gjør det lønnsomt for grunneierne å ta ut skogen og nyplanting. Vi er ikke i posisjon til å kunne subsidiere skogbruk.

– Bakvendt

– Det er selvsagt bakvendt at man må importere trevirke, når man har ressurser som står så nært. Men dette er et internasjonalt marked, mener Senterpartiets Ola Borten Moe som leder Stortingets næringskomité.

Han mener at det er enorme ressurser som ligger i den norske kystskogen.

– Mens man på Østlandet og i Trøndelag har drevet skogbruk i mange år og har etablert skogveier over tid, finnes det verken veier eller kaier langs kysten. Skogen står i ulendt terreng og det er vanskelig å komme til, sier Borten Moe, som understreker at Senterpartiet har ambisjoner på dette området.