Senter for IKT i utdanningen (IKT-senteret) har fått i oppgave sammen med en lærerutdanningsinstitusjon å lage et mooc-kurs (massive open online course, se faktaboks) som er rettet mot mattelærere som underviser på femte til syvende trinn.
I tillegg jobber høgskolene i Bergen, Østfold og Lillehammer med å utvikle et nettbasert kurs for lærere fra femte til tiende trinn. Disse institusjonene har fått bevilget flere millioner kroner for å gjøre matematikk mer tilgjengelig.
Direktør for IKT-senteret, Trond Ingebretsen, sier at det er flere fordeler med nettkurs sammenlignet med vanlig undervisning.
– Kapasitet er en av dem. Det spiller ikke rolle om det er 50 eller 5000 personer som følger kurset. Det er plass til alle, sier Ingebretsen.
Lokasjons-uavhengig
De andre plussene ved mooc er at beliggenhet ikke spiller noen rolle.
– Lærerne trenger ikke pendle eller flytte fra familien til en annen by for å ta kurset. Det er også enklere for skolene. De trenger ikke å skaffe vikarer mens læreren tar videreutdanning. Læreren bestemmer selv studieprogresjonen og det er fleksibelt når man ønsker å ta undervisningen, sier Ingebretsen.
Les også: – Lærerne bør ha 60 studiepoeng i alle fag de skal undervise i
Krever selvdisiplin
Ingebretsen sier at det er også noen ulemper med mooc, for eksempel mangel på personlig oppfølging ansikt til ansikt.
Selv om undervisningen vil foregå på nett, vil det likevel dannes lokale og virtuelle studiegrupper for deltakere for å motvirke dette.
I tillegg kreves det ekstra selvdisiplin og viljestyrke fra deltagerne.
– Man må være flink til å strukturere tiden sin, da det kan fort bety at man jobber med det etter arbeidsdagen og i helgene.
Han legger til at de jobber med en ordning hvor lærere skal få økonomisk støtte til å gjennomføre kurset. Men det er også mulig å følge kurset uten at man tar studiepoeng.
Les også: Norske elever løste åtte millioner spill-likninger på fem dager
To målgrupper
Mattekurset er på 30 studiepoeng og skal være et tilbud til dem som ikke har faglig fordypning i matematikk fra før. Ingebretsen sier at de ser for seg to målgrupper.
– Den første er lærere som tar kurset og eksamen samtidig som de er i jobb. Den andre gruppen er alle andre som er nysgjerrige på innholdet, og vil være innom noen forelesninger.
Den siste gruppen kan for eksempel være foreldre som ønsker seg matematikkundervisning for å hjelpe barna i faget.
– Målet vårt er at lærere og andre skal finne inspirasjon, lære seg bruken av digitale verktøy i matematikkfaget og få eksempler de kan bruke i undervisningen, sier Ingebretsen.
Les også: Unngå denne fellen hvis du vil ha matteflinke barn
Teknologien muliggjør Mooc
Høsten 2013 startet NTNU-professoren Arne Krokan det første norske Mooc-kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling.
Sammen med flere forskere ved NTNU er Krokan i gang er i gang med nye mooc-kurs og et nytt forskningssenter kalt «Senter for smart læring».
Krokan sier at målet er å bli en drivkraft i utvikling av digital kompetanse ved NTNU.
– Hva er forskjellen mellom fjernundervisning eller tradisjonelle nettkurs og Mooc?
– Det finnes mange forskjellige nettkurs. Det er vanlig å filme en 45-minutters forelesning og legge det ut på nett. Som oftest er det bare de som tar kurset som får tilgang til det. Men mooc-kurs baserer seg på open source, og er tilgjengelig og gratis for alle, sier Krokan.
I tillegg har teknologien blitt billigere og bedre.
– Teknologien i dag tillater at vi kan skalere opp antall studenter som har tilgang til kursene. Det er ingen begrensning på antall studenter. Foreleserne kan nå ut til mange flere enn før.
I stedet for vanlige forelesninger består mooc av en blanding av kortere videoøkter, tekster og deltagelse i lokale og virtuelle studentgrupper.
Les også:
Dette blir den viktigste kompetansen i fremtiden
