IT

Nordisk superdatamaskin på Island

SUPERCOMPUTER: IBMs Blue Gene er regnet som en av de ledende supermaskinene i verden. Nordiske supercomputere kan nå bli samlet på Island for å kutte CO2-utslipp og få mer datakraft for pengene.
SUPERCOMPUTER: IBMs Blue Gene er regnet som en av de ledende supermaskinene i verden. Nordiske supercomputere kan nå bli samlet på Island for å kutte CO2-utslipp og få mer datakraft for pengene. Bilde: Frederic Larson
Kjetil Malkenes Hovland
2. juli 2009 - 14:53

Det bør etableres en fellesnordisk superdatamaskin på Island, mener selskapene som drifter de nordiske forskningsmiljøenes infrastruktur.

Forslaget diskuteres nå av norske Sigma Uninett, svenske Swedish National Infrastructure for Computing (SNIC) og Dansk Center for Scientific Computing (DCSC).

EUROPAMESTER:Mare Norstrum, romernes gamle navn på Middelhavet , er også navnet på Europas raskeste datamaskin. En riktig regnemester er IBM-maskinen med en toppytelse på 94 Teraflops der den står i riktig  hyggelige omgivelser i Barcelona Supercomputing Center.
. SUPER: I Barcelona Supercomputing Center finnes en av Europas raskeste datamaskiner, Male Nostrum med en toppytelse på 94 Teraflops. Roland Halbe

De lave strømprisene på Island kan nemlig gi dobbel datakraft for prisen, og samtidig er strømmen CO2-nøytral, skriver Version2, danske Ingeniørens IT-sider.

Diskuterer nordisk supercomputer

– Diskusjonen har pågått en tid. Vi snakker ikke om et datasenter, men om en stor superdatamaskin. Diskusjonen pågår fremdeles, og vi har ikke tatt noen avgjørelse. Men dette blir mer konkret etter sommeren, sier Jacko Koster i Sigma Uninett til Teknisk Ukeblad.

Selskapet drives ikke-kommersielt og skaffer og drifter nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger, for eksempel superdatamaskiner.

Sluker strøm Jacko Koster. Foto: NTNU
Sluker strøm Jacko Koster. Foto: NTNU

Sluker strøm

En superdatamaskin i Danmark bruker i løpet av tre år strøm for nesten like mye som den koster å anskaffe.

Visjonen om et felles senter på Island er reell, bekrefter DCSC overfor Version2. De peker på at strømsparingen er det avgjørende.

– Våre superdatamaskiner bruker altfor mye strøm, og for oss handler det først og fremst om å skaffe mer datakraft for de samme økonomiske ressursene ved å kutte i strømregningen, sier Rene Belsø til Version2.

Koster 10 millioner

Den høye strømregningen merkes også for Norge.

– De fire superdatamaskinene vi drifter i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo bruker 1 megawatt til sammen, det betyr mellom 8 og 10 millioner kroner i strømutgifter per år. Og dette vil bare øke, sier Jacko Koster i Sigma Uninett.

DCSC baserer beregningene på en kilowattimepris på 1,35 kroner i Danmark. Den islandske delen av prosjektet betaler strømmen mot å få ta del i kompetansebyggingen, altså en pris per kilowattime på 0 øre. Det vil kutte 27 millioner kroner i strømregningen for danskene alene.

Avgjøres i høst

Norge bestemmer seg til høsten. Hvis en beslutning blir tatt i august-september kan arbeidet med superdatamaskinen begynne i april og maskinen være i full drift mai eller juni, ifølge Sigma Uninett.

– Vi har ikke tatt avgjørelsen ennå, men det kan bli snakk om lignende summer når vi har bestemt oss, sier Jacko Koster.

– Vi har ikke tatt avgjørelsen ennå, men det kan bli snakk om lignende summer når vi har bestemt oss, sier Jacko Koster. TERMISK ENERGI: Island har tilgang på billig termisk energi. Dette kan utnyttes til å bygge en nordisk supercomputer på øya. Berge/StatoilHydro

Selskapet setter nå av to millioner kroner til et pilotprosjekt. De tilsvarende norske og svenske selskapene må også ta avgjørelser før ideen kan bli virkelighet.

Frykter for fagmiljøet

– Ulempen ved forslaget er at nærheten går fløyten. Men vi mener det vi tjener på den smerten er signifikant, sier Rene Belsø, som avviser at støtten til dagens danske superdatamaskiner vil bli kuttet hvis prosjektet på Island lykkes.

– Vi kommer alltid til å trenge datasentre på universitetene, for vi må utvikle kompetanse og få superdatamaskinene tettere på forskerne. Det gjelder å sørge for at forskerne har kontroll over instrumentene, derfor vil sentrene aldri bli nedlagt, sier Belsø.

Også Norge har tilgang på billig og CO2-nøytral strøm. Teknisk Ukeblad har tidligere skrevet om en lignende ide fra IKT Norge om fjellhaller fylt med servere i Norge: Les saken her

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.