(Bilde: Statoil)
(Bilde: Statoil)
(Bilde: Varanger Kraft /Ingjerd Tjelle)
(Bilde: Anders J. Steensen)

Nord-Norge trenger russisk kraft

  • energi

– Vi må tenke mer helhetlig når det gjelder kraft og nettutbygging i de tre nordligste fylkene. Kraftproduksjon, næringsutvikling og utbygging av kraftnettet må sees under ett, sier Eilif Amundsen i Hålogaland Kraft.

Han er styreleder i Forum for Strategisk Nettutvikling (FSN).

Amundsen mener at skal kraftsituasjonen i området forbedres, kan ikke Statnett vente på at det skjer en næringutvikling eller at det utvikles kraftproduksjon.

– Vi har fått forståelse for behovet for en helhetlig tankegang. Derfor settes det i gang en utredning som Statnett skal gjennomføre til høsten, for å avdekke utfordringene ved krafttilførselen og nettet i nord, sier Amundsen.



Går mot øst

Flere tiltak er satt inn. Blant annet er det etablert et politisk forum for å komme frem til gode løsninger. – Vi ser på å utvikle kraftproduksjon sammen med russerne. På russisk side finnes det flere muligheter for å utvikle kraftproduksjon som kan selges på det norske markedet, sier Amundsen.

– Russerne er meget interessert, og det finnes et stort potensial i å samarbeide med dem. Årsmøtet i FSN åpnet for muligheten til videre samarbeid.

Varanger Kraft har i over 40 år samarbeidet med russerne når det gjelder kraftproduksjon i Pasvik. Kolahalvøya har et kraftoverskudd på 3-4 TWh, og Varanger Kraft har derfor søkt om konsesjon for en 220 kV overføringslinje til Kolahalvøya.

– Jeg regner med at det blir gitt konsesjon for denne i løpet av høsten, sier administrerende direktør Tor Arne Pedersen. Han ser ingen problemer med å bygge denne på norsk side, men er mer bekymret for tempoet på russisk side. – Denne kraftlinjen er særdeles viktig for forsyningssikkerheten i Sør-Varanger, og jeg regner med at russerne kommer på banen når konsesjon er gitt fra norske myndigheter.



Narve skapte nerve

Hvor sårbar forsyningssikkerheten er, kom tydelig frem i vinter. Den 17. januar feide stormen Narve inn over våre tre nordligste fylker. Langvarig kraftig vind, med temperaturer ned mot - 30 0C, fikk selv den mest værharde og flegmatiske nordlending til å undres over hvor han bodde. Over store deler av landsdelen falt nettet ut, og flere lokalsamfunn, deriblant Kirkenes, Alta og Tromsø ble koplet fra stamnettet. Vannforsyningen frøs flere steder.

Vinden var til tider så kraftig at Statoils Snøhvit-utbygging på Melkøya måtte evakueres. Årsaken var at ingen var forberedt på at stormen skulle komme fra sydøst. Bygninger og installasjoner var alle forberedt for kraftige vinder fra Barentshavet nord for landsdelen. Men tørr iskald luft fra land med store støvmengder skapte en uventet situasjon.

Paradokset er at i denne kuldeperioden ble kraftproduksjonen fra vindkraftverkene redusert.Vindturbinene ble satt i nullstilling og kraftproduksjonen slått av fordi det rett og slett var for kraftig vind. Landsdelen var nær ved å bli strømløs.



Mange planer

Det foreligger planer om gigantutbygging av vindkraftparker i nord, med en installert effekt på mer enn 3000 MW. Men det mangler et kraftnett for å sikre nok kraftforsyning til industrien i landsdelen.

Ved en olje- og gasssutvikling utenfor kystene av de tre fylkene er oljeselskapene avhengige av stabile kraftleveranser. Det ser ut til at den dominerende trenden blir å følge i fotsporene til Snøhvit- og Ormen Lange-prosjektene, med undervanns utbygging, rør til land og prosessanlegg på land, med kraftforsyning fra stamnettet.



Avstander er positivt

– Utbygging av vindkraftverk vil sikre større forsyningsikkerhet i Finnmark. Geografisk spredde vindkraftverk vil alltid sørge for at kraftproduksjonen kan opprettholdes, forteller Tor Arne Pedersen.

– Vår utfordring er ikke manglende kraftproduksjon, men den manglende interessen fra Statnett til å bygge ut og forsterke stamnettet i de nordligste områdene, sier han. Han legger til at under Narve-stormen kunne kraftproduksjonen fra vindkraftverk i Øst-Finnmark ha gått for fullt og sikret Nord-Norge energi..

– Jeg forstår at Statnett arbeider under høyt trykk på grunn av situasjonen i Midt–Norge, men det forhindrer ikke at det er mulig å planlegge for å bedre kraftforsyningen i Troms og Finnmark, sier Pedersen. Han legger til at å planlegge nett og kraftproduksjon er en prosess som tar lang tid.

– Vi må tenke i 40-50 års perspektiv. Bare en utbygging kan ta ti år fra planlegging starter til produksjonen eller kraftlinjen er på plass, sier han.



Optimismen råder

I de to nordligste fylkene råder optimismen. Snøhvit-prosjektet på Melkøya har medført at fraflyttingen har stoppet opp. Befolkningen ser at det er mulig å utvikle industri i området og folk søker tilbake. Interessen fra næringslivet til å etablere seg i Troms og Finnmark øker.

Fordelene er mange, blant annet fordi ESA godkjente at det var lavere arbeidsgiveravgift for bedrifter i Nord-Troms og Finnmark.

Men først og fremst skyldes optimismen økt aktivitet innen olje og gass. Regjeringens politikk med å tildele flere leteområder, i Barentshavet kommer til å medføre økt aktivitet. Det gjelder både for letevirksomhet, utbygging og drift. Men aktiviteten kommer til å foregå under strenge miljøkrav. Null utslipp til havet, og sannsynligvis vil heller ikke CO 2-utslipp fra eventuell gasskraftproduksjon på land bli tillatt.



Ønsker grønn kraft

Tor Arne Pedersen mener at økt oljevirksomhet vil medføre vekst også innen andre næringer. Han legger vekt på å ta vare på miljøet og i så stor grad som mulig nytte miljøvennlige løsninger. – Vi har vindkraft, Hammerfest Energis konsesjonssøknad om gasskraftverk med CO 2-håndtering samt utbygging av vannkraft, særlig på Kolahalvøya, som alle byr på gode miljøvennlige energialternativer, sier han. Pedersen legger vekt på at trinn to av Snøhvitutbygingen bør forynes med elektrisk kraft fra nettet, fremfor å genereres i gassturbiner lokalt.



Investorer i kø

Det er ikke mangel på aktører som er villige til å investere i kraftproduksjon i området, men det mangler kapasitet i kraftnettet i regionen. I dag er det kun en 132 kV linje fra Balsfjorden til Varangerbotn.

– Vi lever under en høna og egget-situasjon. Hva kommer først: kraftproduksjon, næring eller nett. Så lenege nettet ikke finnes, er det ikke behov for ny kraft, og investeringene holdes tilbake, og nettet bygges ikke ut før det finnes ny kraftproduksjon. Denne onde sirkelen må vi komme oss ut av, understreker Pedersen.

Han mener at det første som må gjøres er å legge en ny 420 kV linje fra Balsfjord til Varangerbotn.

– Dette vil være en viktig byggestein for videre industriell utvikling i Finnmark. Dagens nett er tilpasset den industristruktur og det bostettingsmønster som har vært i Finnmark, og dekker ikke morgendagens behov. Vindkraftproduksjonen i Finnmark kan være med på å sikre en ny likestrømsforbindelse mellom nord og sør i Norge.