Full kommunikasjon: Brannen i Lærdal understreker viktigheten av det nye nødnettet. En studie av hvordan det er designet rundt Lærdal viser at kommunikasjonen ikke hadde blitt rammet av brannen slik annen teletrafikk ble. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix (Bilde: Berg-Rusten)

NØDNETTET I LÆRDAL

Nødnettet hadde overlevd brannen i Lærdal

Det konkluderer Motorola.

Direktoratet for nødkommunikasjon og Motorola, som bygger ut og skal drive det nye nødnettet, har analysert hvilke konsekvenser brannen i Lærdal ville hatt.

Nødnettet er ikke satt i drift i Lærdal, men de har vurdert situasjonen ut fra hvordan planene ser ut og skaden brannen gjorde.

Teleselskapene opplevde store problemer fordi viktige basestasjoner mistet kraft og signalmating.

Les også: «Vanntåke» kan hindre gnistregn

Full dekning

Motorolas prosjektdirektør for utbygging av Nødnettet i Norge, Harald Vasall, sier at de ville hatt full dekning og full kapasitet, hadde nødnettet bare vært i bruk.

– Alle de tre aktuelle basestasjonene ville ha hatt både strøm og dataforbindelse. Husk at matingen til slike basestasjoner er designet med en ringstruktur, slik at selv om noen linjer ville ha falt ut, ville stasjonene fått mating andre veien, sier Vassal.

Administrerende direktør i Direktoratet for nødkommunikasjon, Tor Helge Lyngstøl, sier at mannskapene også ville vært i stand til å kommunisere selv om alle basestasjonene skulle falle ut, selv om sannsynligheten for at det skulle skje er liten.

– Håndsettene de bruker trenger ikke basestasjonen for å snakke sammen når avstanden mellom dem ikke er for stor. I motsetning til mobiltelefoner kan de også fungere som en slags avanserte Walkie Talkier, sier Lyngstøl.

Ferdig neste år

I løpet av 2015 skal nødnettet være ferdig bygget ut over hele landet. Nylig ble Hedmark og Oppland koblet inn.

Før sommeren skal landet ned til og med Agderfylkene være dekket. Da vil rundt 60 prosent av befolkningen være dekket.

– Vi vil få nær innpå 100 prosent befolkningsdekning når nettet er bygget ut og vi får også en omfattende dekning av det norske landarealet. Vi har sagt at målsettingen er gjennomsnittlig 79 prosent, men dette er nok et svært konservativt tall da kravene til hva vi definerer som dekning er strenge. Husk også at vi kan etablere dekning fra mobile enheter det det ikke er noen, eller at dekningen er falt ut, sier Lyngstøl.

Les også: Her får Lærdal 4G ett år tidligere enn planlagt

Masse samarbeid

Nødnettet bygges ikke ut som noe helt separat. Over 90 prosent av basestasjonene er samlokaliseringer med Telenor, Norkring, Netcom, Jernbaneverket, Forsvaret og andre.

Resten er såkalte «green field»-stasjoner som bygges for Nødnettet fra grunnen. Mange av disse stasjonene etableres i områder der det er mangelfull mobildekning.

I en del tilfeller etablerer mobiloperatørene seg i de nye nødnettmastene slik at bedret mobildekning blir en positiv spin-off av nødnettutbyggingen.

– Det vi gjør når vi er samlokalisert er å forsterke stasjonen til å møte våre krav til robusthet. Det kan bety høyere master, mer batteribackup og andre tiltak, sier Vassal.

Mellom 25 og 30 av basestasjonene skal bygges i områder langt fra allfarvei og i nasjonalparker hvor det ikke er tilgang på strøm.

Her arbeides det med å finne gode løsninger basert på andre kraftkilder. Alle stasjonene vil benytte solceller og batterier, men det er ikke mulig å dekke hele kraftforbruket på mellom 3 og 4 kW med solkraft. Derfor vurderes nå generatorer eller brenselceller.

– I Danmark bruker de brenselceller som går på metanol, men vi må vurdere hvordan disse fungerer under norske vinterforhold. Uansett blir det en stor oppgave å forsyne disse stasjonene med brennstoff. De fleste må nok forsynes med helikopter et par ganger i året, sier Vassal.

Les også:

Her er Norges farligste dammer

Slik skal forskerne gjøre 5G-nettet 1000 ganger raskere enn 4G

– Bruker mobiljammer for å få fred på toget