Nitos behovsundersøkelse viser at 66 % av kommunene mener det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører.
– Dette er ukjent for oss, sa KS til Teknisk Ukeblad i går.
Bakgrunn: Sår tvil om ingeniørmangel
Det får Nito til å reagere.
– Soleklar tilbakemelding
– Det forundrer meg virkelig at de sier det når de hører om undersøkelsen vår. Dette er en årlig undersøkelse vi har gjort siden 2001, og med svar gitt av ansatte i deres egen sektor, sier Nito-president Marit Stykket, og fortsetter:
– Vi mener det er en soleklar tilbakemelding her. Veldig mange frykter at de vil miste kompetanse og ikke få erstattet den, og veldig mange hevder de ikke får tak i den kompetansen de vil ha. Dette er bekymringer vi ofte hører fra de som ansetter ingeniører i kommunene, og bekymringer denne undersøkelsen viser at deles av mange.
Entydige tall
Stykket håper KS sine uttalelser bunner i at de misforstår hva Nito faktisk spør de som har ansvar for ansettelse av ingeniører i kommunene om i undersøkelsen.
- På spørsmål om det er enkelt eller vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til din virksomhet, svarer 66 % at det er ganske eller meget vanskelig.
- På spørsmål om årsakene til at det er vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører, svarer 32 % at det er vanskelig å finne kvalifiserte søkere, mens 21 % sier det mangler ingeniører med riktig fagkombinasjon.
- På spørsmål om de tror deres virksomhet vil trenge flere eller færre ingeniørstillinger de neste tre årene, svarer 46 % i kommunene at de vil trenge flere. 77 % i privat sektor svarer det samme.
- På spørsmål om de tror det vil være vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de neste tre årene svarer 73 % i kommunene at det vil være ganske eller meget vanskelig. 59 % i privat sektor svarer det samme.
- På spørsmål om hvorfor det vil være vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører de neste tre årene, svarer 25 % at det vil være vanskelig fordi det utdannes for få, 24 % fordi det mangler ingeniører, og 20 % på grunn av konkurranse i markedet.
- På spørsmål om de ser for seg å miste ingeniørkompetanse de nærmeste årene, dvs. at ingeniører slutter eller går av med pensjon uten at de er i stand til å erstatte den kompetansen, svarer 64 % i kommunal sektor ja.
– Det har sånn sett vært ingeniørmangel i kommunene i flere år, og årets tall forsterker denne trenden, sier Stykket, som understreker at et representativt utvalg fra kommunesektoren har deltatt i undersøkelsen, som er gjennomført av Synovate på oppdrag fra Nito.
Støtter Nito
Avdelingsleder for utbyggingsavdelingen i Gol kommune, Hanne Cecilie Nes, stiller seg bak resultatene i undersøkelsen:
– Det er helt klart vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører. Her i Hallingdal har det løsnet litt når det gjelder byggesaksbehandlere i det siste, men vi sliter veldig med å få tak i folk med planfaglig kompetanse, sier Nes.
Hun sier de gjerne rekrutterer både nyutdannete og ingeniører med mer kompetanse. Men de nyutdannete ønsker gjerne et større fagmiljø å støtte seg til, noe de ikke får i en liten kommune.
– For oss er det et større problem enn lønn. Vi har skjønt at lønnsnivået må opp for å rekruttere, men det er stor forskjell på by og land, sier hun.
I Asker bruker de lønnen mer aktivt for å få tak i sårt etterlengtet kompetanse:
– Asker et eksempel på en kommune med et høyt lønnsnivå, for å få kompetente medarbeidere. Det er vanskeligere å få tak i erfarne byggesaksbehandlere enn nyutdannete ingeniører og det er vanskeligere å få tak i trafikkplanleggere enn bygningsingeniører, sier Elisabeth Kynbråten, plan og bygningssjef i Asker kommune.
Asker kommune tilbyr byggesaksbehandlere lønn opp til 550 000 kroner.
Les også:
Ingeniørmangel truer global utvikling
