6490 ingeniører og ansatte innen ikt-fag var arbeidsledige i slutten av august. Regjeringen har lansert fem tiltak i neste års budsjett for å bøte på situasjonen. Fagforeningene etterlyser strakstiltak. (Foto: Erlend Tangeraas/Illustrasjon: Kjersti Magnussen)

ARBEIDSLEDIGHET INGENIØRER

Nito og Tekna etterlyser strakstiltak: – Må vi vente til 2016?

Regjeringen med fem tiltak mot ingeniørledighet i neste års budsjett.

TILTAKENE

  • Mer til nyskapning i offshoresektoren. Tredobling av DEMO 2000-programmet for sikrere drift og reduserte kostnader på norsk sokkel.
  • Trappe opp investeringene i infrastruktur. Mål om å skape behov for 500 nye ingeniører neste år.
  • Gjøre det lettere for ingeniører som ønsker å skape sin egen arbeidsplass, blant annet ved å styrke Innovasjon Norge.
  • 350 nye plasser i praktisk-pedagogisk utdanning, slik at flere ingeniører kan bli lærere.
  • Forskning og innovasjon for å skape nye arbeidsplasser ved å styrke Brukerstyrt innovasjonsarena og FORNY 2020-programmene.

(Kilde: Statsministerens kontor) (©NTB)

Regjeringen kommer i budsjettet for 2016 med flere tiltak for å motarbeide den sterkt økende arbeidsledigheten blant ingeniører i Norge.

Tiltakene består blant annet i å styrke flere programmer for forskning, nyskapning og innovasjon, øke investeringene i infrastruktur for å skape flere arbeidsplasser til ingeniører og få på plass 350 nye plasser i praktisk-pedagogisk utdanning, slik at flere ingeniører kan bli lærere.

Tall fra Nav viser at det nå er 6490 arbeidsledige innen ingeniør- og ikt-fag. Det er 2500 flere enn for ett år siden.

Fagforeningen Nito sier til Teknisk Ukeblad det er mange gode intensjoner i tiltakene, men savner tiltak for å bøte på situasjonen umiddelbart.

Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes

– Situasjonen er nå

– Må vi vente helt til 2016? spør Nito-leder Trond Markussen.

Han sier han er glad for at regjeringen nå ser ut til å se alvoret i situasjonen, og at flere av tiltakene er interessante.

– Men hvor er strakstiltakene? Må vi vente helt til statsbudsjettet kommer? Situasjonen er nå, påpeker han.

Han får støtte fra Tekna-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

– Vi i Tekna er glade for at regjeringen endelig innser at noe må gjøres for å møte krisen i leverandørindustrien og i olje og gass-sektoren. Vi frykter en vinter der ytterligere nedskjæringer blir resultatet, og det haster derfor å komme opp med tiltak. Tiltakene regjeringen foreslår er gode på sikt, men ikke tilstrekkelig for nåsituasjonen, uttaler hun til Tekniske Ukeblad.

– Vi har derfor store forventninger til statsbudsjettet, der det må komme mer konkrete og målrettede tiltak, som adresserer både bransjen og de ansatte, fortsetter Randeberg.

Les også: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen

– Mister dagpengene

Markussen har flere forslag til tiltak som han mener kan og bør innføres umiddelbart, for at flere ingeniører skal komme seg i jobb igjen.

Blant dem er å legge bedre til rette for at ingeniører kan bli lærere.

– Et av tiltakene fra regjeringen er å opprette flere plasser på pedagogikkutdanningen og at teknologer skal prioriteres til disse. Dette er kompetanse som det vil være ypperlig å få inn i lærerverket. Problemet er bare at en arbeidsledig ingeniør, som vil inn i læreryrket, mister dagpengene fra Nav når vedkommende begynner å studere. Da vil de fleste ikke ha råd til å ta utdannelsen, og det spiller ingen rolle hvor mange plasser det er, sier han.

Derfor mener han at det er nødvendig å finne en løsning hvor arbeidsledige ingeniører får lov til å studere pedagogikk, uten at de trenger å miste dagpengene samtidig.

Les også: Her er ingeniørmangelen størst

Ingeniører til kommunene

Et annet strakstiltak er å tilrettelegge for at kommunene kan ansette arbeidsledige ingeniører.

– Kommunene mangler ingeniører. Nå er det masse ledige ingeniører i arbeidsmarkedet. Dette er en mulighet det burde være mulig å utnytte, poengterer Markussen.

Han mener det er flere tilfeller hvor for eksempel en petroleumsingeniør har kompetanse som kan brukes til kommunale oppgaver, men at det er små hull i utdanningen, før personen kan gå rett inn i arbeid.

Dersom kommunene kunne ansette ingeniører, og så tilby dem det som trengs av ekstra utdanning eller kursing, for at de skal ha rett kompetanse, så vil det gjøre en stor forskjell, mener Nito-lederen.

– Dette er et økonomisk aspekt som kan være vanskelig for den enkelte kommune. Derfor burde det finnes midler som legger til rette for kommunene, sier han

«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut

Har hørt det før

Randeberg mener det er lite nytt i tiltakene regjeringen har kommet med.

– Dette har vi hørt om før. I tillegg til disse virkemidlene trenger vi mer konkrete og treffsikre tiltak både for bransjen og for de ansatte i olje- og gassektoren som mister jobben, sier hun.

Tekna-lederen mener dessuten det haster å få på plass penger i budsjettet for 2016, og mener innsatsen må være proporsjonal med krisen.

– Dette handler likevel ikke bare om penger, det handler også om å bruke midlene smart og målrettet, og på de riktige områdene, understreker hun.

Les også: Dette er tegn på at du kan miste jobben

Uvisst budsjett

For regjeringen har så langt ikke har gjort klart hvor mye penger som vil settes av til å gjennomføre disse tiltakene. Det er et poeng verdt å merke seg, mener Nito-lederen.

– Dette er flere gode intensjoner, men kvaliteten kan jeg ikke si noe om før se hvor mye penger regjeringen legger i det, understreker Nito-lederen.

Markussen håper dessuten at tiltakene ikke er regnet som en engangshendelse.

– Vi trenger langsiktighet og forutsigbarhet. Jeg håper regjertingen ikke bare har tenkt at dette er noe som skal gjennomføres i 2016, men at de også er villige til å gjenta det flere ganger, at det er vedvarende tiltak. Det handler om å planlegge for fremtiden.

Han påpeker samtidig at han mener at Norge ikke har råd til å la være å gjennomføre disse tiltakene på en skikkelig måte.

– Teknologikunnskap er ferskvare. Vi må få ingeniørene raskest mulig ut i jobb igjen. Hvis kompetansen forvitrer terskelen for å komme i jobb igjen mye høyere. Det å ha mennesker som har lyst til å jobbe, gående ledige, det er dårlig utnyttelse av ressurser og penger. Vi har så mange oppgaver som skal løses, da er det bortkastet å la de som kan ta seg av disse oppgavene sitte hjemme uten jobb, understreker Markussen.

Stadig flere vil bli gründere:

Jevn økning i ledigheten

Fra juli til august i år var det 139 flere ingeniører som ble meldt arbeidsledige. Det vil si at ledigheten har økt jevnt siden november i fjor.

Arbeidsledigheten er nå snart doblet siden januar 2014.

Slik ser utviklingen ut for arbeidsledighet blant ingeniører og ansatte i ikt-fag:



 
Registrert arbeidsledige innen ingeniør og ikt-fag
MånedAntall helt ledige
jan.143 351
feb.143 303
mar.143 328
apr.143 281
mai.143 374
jun.143 582
jul.143 970
aug.143 985
sep.143 888
okt.143 958
nov.143 943
des.144 027
jan.154 809
feb.154 948
mar.155 116
apr.155 421
mai.155 426
jun.155 752
jul.156 351
aug.156 490