Her er et eksemplar av en oljefylt vekselstrømkabel som er høyaktuell til bruk i Hardangerfjorden. Utfordringen er at slike kabler ikke er installert over så lange strekninger tidligere. (Bilde: Montasje)

Nexans: – Sjøkabelen er velkjent teknologi

  • Kraft

En av verdens største leverandører av sjøkabler på høyt spenningsnivå, Nexans Norge, sier det er fullt teknisk mulig å legge sjøkabel i Hardangerfjorden.

– Kabelen som Statnett har snakket om i denne forbindelsen er en kabel med oljetrykk og papirisolasjon. Dette er den eldste sjøkabelteknologien, den er velprøvd og representerer ikke noe nybrotsarbeid, sier informasjonssjef Kristin Hessen i Nexans.

Konkluderte i 2006

Det samme konkluderte Multiconsult med i 2006.

I en rapport utarbeidet på oppdrag fra Statnett framgår det at det er teknisk mulig å etablere og drive en vekselstrøms sjøkabelforbindelse mellom Sima og Nordheimsundsområdet.

Det er sjøkabelmulighetene i dette området regjeringen nå skal gjennomgå på nytt.

Multiconsult-rapporten skisserer tre mulige traseer, hvor sjøkabellengden varierer med mellom 66,2 og 68,7 kilometer.

Nexans var bidragsyter til rapporten.

Ikke nybrotsarbeid

Statnett kan ifølge Nexans velge to alternativer, dersom regjeringen går for en sjøkabelløsning.

Det første og mest opplagte, fordi strømnettet i Norge er drevet på vekselsstrøm, er en vekselsstrømkabel.





Nær dobbelt så lang

Nexans har flere ganger tidligere levert kabler av vekselsstrømtypen, helt opp til et spenningsnivå på 525 kV. Problemet ligger i at det aldri før er lagt så lange oljekabler som det vil være behov for i Hardangerfjorden (420 kV).

Det lengste strekket Nexans har installert av denne typen, er sjøkabelen mellom Saudi Arabia og Bahrain. Den er på 37 kilometer, mens en eventuell Hardangerkabel må være nærmere det dobbelte, 60-70 kilometer.

Den andre løsningen, som er mer kostbar, men vanligere å bruke på lengre strekninger, er likestrømskabel.

Avviser likestrøm

Likestrømskabel er den kabeltypen operatører bruker når de legger sjøkabel mellom land, som for eksempel NorNed-kabelen mellom Norge og Nederland, som er på hele 560 km x 2.

Fordelen er reduserte tap underveis, og at strømmen styres bedre enn for vekselstrømnett.

Multiconsult-rapporten konkluderte imidlertid med at det er lite aktuelt med likestrøm over korte avstander ".. på grunn av de høye endepunktkostnadene".

– En likestrømforbindelse vil være mer kostbart, og krever ganske store konverterstasjoner på hver ende ved overgang fra og til luftlinjen. En vekselstrømkabel vil også kreve endeterminering av kabelpumpestasjon for å holde på oljetrykket og reaktorer for kompensering. Men dette anlegget vil ikke være like stort, sier teknisk sjef Gunnar Evenset i Nexans.

Kabelleggingsfartøy må til for å legge strømkabler til sjøs. FOTO: Nexans

To milliarder i forskjell

Multiconsult anbefalte i 2006 minst to sett med kabler, og Statnett har anslått kostnadene til å være mellom snaue 2,5 og drøye 2,8 milliarder kroner, avhengig av hvilken kabeltype som velges.

I rapporten er den vedtatte luftlinjen mellom Sima og samnanger prissatt til snaue 500 millioner kroner.

Altså en prisforskjell på over to milliarder kroner.

– Hvilken av de to sjølabel-løsningene ville dere anbefalt regjeringen å eventuelt velge?

– Vi har ikke tatt stilling til hva vi ville anbefalt, sier Evenset.

Krevende reparasjoner

– Er det store forskjeller i vedlikehold av de to kabeltypene?

– En vekselstrømkabel med oljetrykk vil kreve noe mer vedlikehold av pumpestasjonene, enn en likestrømkabel, sier Evenset.

– Hva med reparasjoner under vann?

– Reparasjonsituasjonen er naturlig nok krevende og vil kreve mer avansert og kostbart utstyr. Kabelen må heves opp på et spesialfartøy for å gjennomføre reparasjoner, sier Evenset.

– Hvor lang nedetid er vanlig dersom det oppstår feil på sjøkabelen?

– Det avhenger om utfallet skjer på grunt eller dypt vann, hvor mange folk og hva slags utstyr som er tilgjengelig. Rett og slett hvilken beredskap man har til å takle en slik situasjon, sier Evenset.

Ekspertutredning

Onsdag varslet Regjeringen at de vil sørge for en ekstern gjennomgang av sjøkabelalternativet, utført av "eksperter på kraftframføring, kraftsystemer og samfunnsøkonomi".

Hvem disse ekspertene er kan Olje- og energidepartementet foreløpig ikke svare på.

Sintef mener utredningen må gjøres av utenlandske eksperter som er uavhengige av Statnett.

– Det er foreløpig ikke avklart, og vi kommer til å bruke noe tid på å begynne akkurat den jobbingen. Men det er sagt at man skal komme raskt tilbake til det, sier kommunikasjonsrådgiver Trude Borge Iversen til Teknisk Ukeblad.

Aktuell leverandør

Nexans er en dominerende leverandør av høyspentkabler i Norge, og vil sammen med et knippe andre selskaper være høyaktuell som leverandør av den nye sjøkabelen.

Nexans vil imidlertid ikke kommentere om de ser positivt på regjeringens retrett i Hardanger-saken.

– Vi tar det som har skjedd til etteretning, så får vi se hva tiden viser. Vi blir selvfølgelig glade for alle kontrakter vi får, men dette er veldig tidlig å kommentere på dette tidspunktet, sier Hessen.

Telefonstorm

Nexans opplever for tiden en telefonstorm fra norske medier som vil ha svar på spørsmål rundt en eventuell sjøkabel i Hardanger.

Nexans vil imidlertid ikke svare på annet enn tekniske spørsmål når det kommer til en eventuell sjøkabel som erstatning for luftspenn i Hardanger.

– Vi har ikke vært inne i utredningene i forbindelse med kraftlinjen, bortsett fra et innspill i en rapport fra 2007. Derfor blir det feil å gå inn i denne debatten. Men vi sier at det er teknisk mulig å legge denne kabelen, sier Hessen.