Skisse av ny bro over Brandangersundet i Gulen kommune i Sogn og Fjordane limt inn i foto av sundet. (Bilde: Statens Vegvesen)
(Bilde: Per Tveit)
Dr.ing Per Tveit, opprinnerlig fra Voss. Jobbet ved Distriktshøgskolen i Agder, Grimstad. Tatt jan.06, da var han 75 år. Oppfinner av nettverksbuebroen (Bilde: Joachim Seehusen)

Nettverksbuebroen kommer for fullt

Per Tveit smiler bredt. Broen hans, nettverksbuebroen, ble forbigått i stillhet.

I 1963 fikk han riktignok bygget to stykker, en i Steinkjer og en over Bolstadstraumen, Så skjedde det ikke mye på mange år, men nå er mange interessert.

I midten av januar mottok Tveit en e-post fra Theodore Zoli, teknisk direktør i HNTB Corporation, et av USAs store rådgivningsfirmaer og spesialist på broer.

USA-forespørsel

«Jeg beklager at vi ikke var klar over dine arbeider da vi prosjekterte en bro over Ohio-elven», skriver Zoli, som også er professor.

Han skriver at Tveits bro åpenbart byr på langt høyere sikkerhet mot brudd hvis en eller flere hengere skulle ryke, for eksempel etter et terrorangrep. Zoli ber om tillatelse til å bruke Tveits konstruksjoner i undervisning ved Princeton University og Columbia University.

Tveit smiler enda bredere. – Så gildt! Det skal han få lov til.



Flere steder i verden

Også i andre deler av verden er mange i ferd med å få øynene opp for den geniale konstruksjonen hvor hengestengene mellom brobanen og buen føres diagonalt og krysser hverandre minst to steder, i stedet for vertikalt.

Åtte år etter at han gikk av med pensjon har Tveit flere studenter fra Tyskland, og en bro er nettopp ferdigstilt i Dresden. Ytterligere en er under bygging.

I Tsjekkia er det bygget en nettverksbuebro, og en tysk doktorgradsstipendiat arbeider med Tveitbroen i Spania. I Vietnam er en under planlegging på hovedveien mellom Hanoi og Saigon. På Rhode Island har de bygget en, og i Peru teller de på knappene.

– Jeg har hjulpet dem litt i Vietnam, men nå er det en stund siden jeg har hørt noe. Det kan hende de mangler penger, sier Tveit.



Tveitbro over Brandangersundet

Det er normalt ikke lett å bli profet i eget land, men nå har Vegvesenet også fått øynene opp for Tveitbroen. På Doffin er det lyst ut anbud på detaljprosjektering av en nettverksbuebro over Brandangersundet i Sogn og Fjordane.

Broen bli 290 meter lang med et spenn på 220 meter. To dager etter utlysningen hadde allerede fire store norske rådgivningsselskaper og et utenlandsk meldt seg. Tallet har senere steget til uvanlig mange for et broprosjekt.

– Hvis dette går bra, kommer vi nok til å bygge flere i årene som kommer, sier prosjektleder Aril Hanekamhaug. Plutselig blir det viktig for rådgiverne å vise at dette er en konstruksjon de behersker. Ytterligere en kan bli satt opp utenfor Alta.

Jan Teigen i Vegdirektoratet har vært ansvarlig for forprosjektet for broen over Brandangersundet. Broen skal sannsynligvis bygges på en industrikai i nærheten, og så løftes på plass ved hjelp av lektere og kraner.

– Hvis dette er gjennomførbart, hvilket vi tror, er dette et konsept som skal bli vanskelig å slå, sier Teigen. – Konseptet har også estetiske fordeler, det er en pen brokonstruksjon.



Holder foredrag verden rundt

Per Tveit har brukt årene siden han ble pensjonist til å legge forholdene til rette for alle som ønsker kunnskaper om broen. Han har reist to ganger verden rundt og holdt foredrag i til sammen 42 land. Bare i Kina har han holdt ti foredrag for ingeniører og myndigheter.

Fra kontoret han fortsatt disponerer ved Distriktshøgskolen i Agder, i Grimstad, hjelper han de tyske studentene som vil lære mer om nettverksbuebroer. Han vet ikke riktig hvorfor det later til at interessen og anerkjennelsen nå plutselig kommer fra flere kanter.



Ikke vanskelig



– Ingeniørene som har sagt nei må jo ha noen motargumenter når du presenterer en bro som under de rette forutsetninger er både billigere og bedre enn tradisjonelle konstruksjoner?

– Motargumenter? Nei, det trenger de ikke. De tror den er komplisert selv om den er meget enkel. De kan bare si nei. Brobyggende ingeniører tenderer nok mot en konservativ holdning, det som er vel kjent er også trygt og sikkert, antyder han.

Tveit forteller at professoren på NTH som vurderte diplomoppgaven, sa den var vanskelig å vurdere. Med fersk sivilingeniørtittel fikk han et stipend og dro til Tyskland for ytterligere studier.

– Professoren min der trodde ikke på meg, men han lot meg bygge en modell. Han ble meget overrasket da det viste seg at det jeg sa faktisk stemte. Siden hjalp han meg mye, forteller Tveit.