Nettselskapene må investere 80 milliarder på 10 år

  • Kraft

Reguleringsmodellen

  • Formålet med reguleringen er at nettet som benyttes til overføring av elektrisk energi skal driftes, utnyttes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell og effektiv måte.
  • NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap.
  • Reguleringsmodellen som benyttes i dag har vært i bruk siden 2007.
  • Dagens inntektsrammer bestemmes dels av selskapenes faktiske kostnader fra to år tilbake (40%), og dels av en kostnadsnorm (60%). Kostnadsnormen vil beregnes gjennom bruk av sammenlignende analyser.
  • Grunnlaget for fastsettelse av inntektsrammen oppdateres årlig ved at selskapets egne regnskapstall fra ett år inngår i beregningsgrunnlaget for inntektsrammen, samtidig som det gjøres sammenlignende analyser av selskapene i det samme året.
  • NVE måler selskapenes ressursbruk ved hjelp av DEA-metoden (Data Envelopment Analysis).


KILDE: Energi Norge

OSLO: – Det begynner å bli trangt i Oslos gater, både på overflaten og under jorden. Det er mye som skal fram, sier Kjetil Hansen, anleggsleder i Veflen Entreprenør. Siden påske har underleverandøren gravd grøfter for Hafslund Nett på Slemdal i Oslo.

– Vi må grave 1000 meter før vi kan begynne å strekke kabel, forklarer anleggslederen, før han hopper ned i en grøft og fjerner det hvite dekket, for å vise fram en strømkabel.





Miliardinvesteringer

Hafslund oppgraderer nå det gamle hovednettet på 33 kV i Oslo til et nytt og mer fremtidsrettet nett på 132 kV.

– Med denne oppgraderingen reduserer vi over tid de totale tapene med 70 GWh. Det tilsvarer strømforbruket til 10.000 leiligheter i året og har en verdi på om lag 20 millioner kroner, forteller Jens Auset, adm. direktør i Hafslund Nett AS.

Bare i hovednettet i Oslo vil Hafslund ha investert langt over en en1 milliard kroner når det står ferdig. Investeringsbudsjettet for nettvirksomheten er i 2010 på 565 milloner kroner.

– I 2009 investerte vi for ca 520 millioner kroner.

TRANGT: Det begynner å bli trangt i Oslos gater, både på overflaten og under jorden er det mye som skal fram.

Bygger fremtidens nett

– SSB regner med en nettotilflytting på 400.000 mennesker til Oslo, Akershus og Østfold i perioden 2010- 2030. Det alene vil gi et økt energibehov på 4 TWh. Bare i Oslo vil vi trenge 2 TWh til i denne perioden, og det er vårt ansvar å sørge for at energien transporteres helt fram til sluttkunden. Vi må bygge for fremtiden, sier Auset, som fortsetter:

– Det er ikke bare Statnett som skal investere mye. I regional- og distribusjonsnettet må det også legges til rette for en framtidsrettet og bærekraftig utvikling. Og om ikke lenge skal automatiske målere inn i de tusen hjem. Det er en investering som kommer på toppen av det hele.





80 milliarder

Hafslund er ikke alene om å ha store investeringsplaner. Tall fra Energi Norge viser at nettselskapene skal investere 80 milliarder kroner i regional- og distribusjonsnettet fram mot 2020. Gjennom investeringene er det mulig å redusere tapene i nettet. NVE regner de årlige tapene til å ligge mellom 7 og 9 TWh. Ifølge en rapport fra Olje- og energidepartementet som kom i 1997, er det mulig å spare inn mellom 2 og 4 TWh.

Til sammenligning har Enova nylig gått bort i fra vindkraftmålet på 3 TWh. Men selv om tapene reduseres, er det ikke nok til å utløse investeringene. En samlet nettbransje fortviler over dagens reguleringsregime, som kom med den nye energiloven i 1990.

– Vi investerer for tiden mer enn det vi klarer å levere i resultater og må ta opp lån hvert år. Det kan selvsagt ikke forsette, sier Auset.

DÅRLIG BUTIKK: ¿ Vi investerer for tiden mer enn det vi klarer å levere i resultater og må ta opp lån hvert år. Det kan selvsagt ikke forsette, Jens Auset, adm. direktør i Hafslund Nett AS.
Jens Auset, adm.dir. i Hafslund Nett AS. Mona Sprenger

Utsetter investeringene

En rapport utarbeidet for Energi Norge i januar 2010 viser at det er enighet i bransjen om at man ikke investerer i distribusjonsnettet fordi det ikke er økonomisk lønnsomt. Svarene i undersøkelsen blant nettselskapene peker i retning av at nettbransjen utsetter investeringene sine i det lengste og investerer minst mulig.

– Nettselskapene som ikke investerer i nettet sitt fremstår som effektive i dagens reguleringsmodell. Vi vet ikke engang hvilke inntekter som kan påregnes bare ett år fram i tid. Vi vet heller ikke hvilke pålegg, unntak eller vedtak som kan komme, sier Auset.

Nettselskapene synes også at det er vanskelig å få god forståelse for hvordan inntektsrammereguleringen fungerer, ifølge rapporten.

TAP: NVE regner de årlige tapene i nettet til å ligge mellom 7 og 9 TWh. Verst står det til i distribusjonsnettet.

– Må legge til rette

Auset mener NVE har mer enn oppfylt det som var intensjonen med dagens reguleringsmodell.

– Målet med reguleringen var å dempe investeringene og jage effektivisering etter en periode med overinvesteringer og høye kostnader. NVE har sørget for at reservene i elnettet nå har blitt tatt ut til fulle. Det har etter hvert ført til et stort investeringsbehov over det ganske land. Dette har ikke NVE i tilstrekkelig grad tatt inn over seg.

– NVE må ta rollen som tilrettelegger og fasilitator i mye større grad enn de gjør i dag, og ikke bare ta rollen som regulator, i forhold til de utfordringene vi møter daglig med hensyn til framføring av linjer og kabler.





Advarer mot "jernbanefella"

Hafslunds nettdirektør mener at en grunnleggende reform av den økonomiske reguleringen er påkrevet, og det raskt.

– Selv om tilstanden i elnettet nok er bedre enn i jernbanenettet, etter hva vi kan lese oss til i avisene, må vi ikke gå i den samme fellen med underinvesteringer. Jernbanen er tydelig i en alvorlig krise etter mange år med manglende investeringer, og vi leser nesten daglig om konsekvensene dette har for samfunnet. Med et nytt økonomisk regime som gir incentiver til nødvendige investeringer, kan vi enda klare å unngå akkurat det. Men det haster!

– I dag aner vi ikke om en konkret investering i elnettet vil kaste av seg innen rimelig tid. Hvis eierne våre hadde satt pengene i banken, hadde de fått en større og sikrere avkastning. Sånn kan det ikke være. Eierne må forsikres om at vi kan regne hjem en investering. Dersom det ikke blir mulig, er jeg redd eierne snart vil se seg om etter andre virksomheter å plassere pengene sine i.





– Hvem vil eie?

Det synet deler konserndirektør for nett i Agder Energi, Erik Boysen. Selskapet skal frem mot 2020 investere 5,2 milliarder kroner, mens bokført kapital er 2,9 milliarder kroner.

ENDRING: - Reguleringsregimet må endres, ellers må eierne av Agder Energi redusere rammen for nettinvesteringene, mener konserndirektør for nett i Agder Energi, Erik Boysen.
Det synet deler konserndirektør for nett i Agder Energi, Erik Boysen. Selskapet skal frem mot 2020 investere 5,2 milliarder kroner, mens bokført kapital er 2,9 milliarder kroner. Konserndirektør Erik Boysen, Agder Energi. Mona Sprenger

– Vi skal fornye det gamle nettet, bygge nytt og tilrettelegge for smart grid. I tillegg skal vi dimensjonere for enda mer vær. Jeg tror at vi har vært for nøkterne i våre anslag. Det er lett å undervurdere volumet i smart grid, sier Boysen, som lurer på hvem som vil eie et nettselskap i fremtiden.

– Vi regner med at i årene 2011, 2012 og 2013 blir det ikke noe utbytte på våre eiere. Vi må låne penger, eierne må skyte inn mer kapital og bruke hele resultatet. Dilemmaet er at morgendagens nett krever store investeringer. Reguleringsregimet må endres, ellers må eierne av Agder Energi redusere rammen for nettinvesteringene.





Droppet investeringer

Det nordiske energiselskapet Fortum la vekk nett investeringsplaner i Norge etter å ha regnet på det. Det forteller Per Bjergli, seksjonssjef i Fortum.

– Det er ikke lønnsomt å hele tatt i Norge å investere i nettet. Når Fortum skal bruke penger, vurderes det hvor selskapet får mest igjen for pengene. Her i Norge gjør vi kun det som må gjøres.

MILLIARDINVESTERING: Hafslund oppgraderer nå det gamle hovednettet på 33 kV i Oslo til et nytt og mer fremtidsrettet nett på 132 kV.
STORE SUMMER: Nettselskapene skal investere 80 milliarder kroner i regional- og distribusjonsnettet fram mot 2020. Mona Sprenger

Etterlyser bedre system

– Dette er en reell utfordring. Dagens ordning fungerer for dårlig. Det lønner seg å sitte stille og ikke gjøre noe. Man kan håpe at naboen ordner opp, sier daglig leder i Defo (Distriktenes energiforening), Knut Lockert.

Han mener at man må finne et bedre system. NVEs argument om at alle nettselskapene får som fortjent i et 30-års perspektiv kjøper han ikke.

Men ifølge NVE får alle igjen for sine investeringer i et 30-års perspektiv? Stemmer ikke det?

– Man kan ikke sitte stille og vente i 30 år på at investeringene skal lønne seg. Det skal ikke lønne seg å sitte stille og ikke gjøre noe. NVE har rett i at nettselskapene får en rimelig avkastning på investeringene. Utfordringen er at ingen vet hva som skjer i morgen.





– På hæla

Heller ikke Energi Norge er tilfreds med dagens ordning. Bransjeorganisasjonen etterlyser en ordning som er enklere å forstå og som sikrer nettselsskapene en tilstrekkelig kontantstrøm til å finansiere investeringer

– Med kraftsituasjonen i vinter friskt i minne, vet vi at det er store kostnader knyttet til å være på etterskudd med utviklingen av nettet fremfor å ligge i forkant. Den fremtidige reguleringen må derfor støtte at investeringene i nettet ligger i forkant av utviklingen i stedet for i etterkant, mener adm. direktør Steinar Bysveen. Han frykter ikke overinvesteringer.

– Strøm vil bli den mest dominerende energibæreren i fremtiden. Det er ingen grunn til å være redd for å overinvestere. Det er mye viktigere å være i forkant av utviklingen. Og jeg er redd for at vi allerede er langt på hæla.





OLJEERFARING: Olje- og energiminister Terje Ris-Johansen vil lære av Norges fartstid som oljenasjon i arbeidet med vindkraft langt til havs.
VIL SE PÅ SAKEN: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen møtte nylig nettbransjen sammen med NVE-sjef Agnar Aas. Her lovet han å se nærmere på hva som må til for å utløse de store nettinvesteringene. Jannicke Nilsen

Ser på saken

Vi må se på hva som må til for å få til investeringer i nettet, sier olje og energiminister, Terje Riis-Johansen.

Olje og energidepartementet har satt i gang en prosess for å se nærmere på om systemet fungerer godt nok.

– Det er behov for store investeringer i distribusjonsnettet. Det store spørsmålet er hvordan vi skal komme dit? Hvordan skal vi sikre et vesentlig høyere investeringsbehov? Samtidig må vi forhindre at det blir overinvesteringer slik det ble sist.

30 års ventetid

Seksjonssjef i NVE, Tore Langset, mener det er feil at det ikke lønner seg å investere.

RIMELIG AVKASTNING:  Seksjonssjef i NVE, Tore Langset avviser at det ikke lønner seg å investere i dag.
Seksjonssjef i NVE, Tore Langset, mener det er feil at det ikke lønner seg å investere. Seksjonssjef i NVE, Tore Langset. NVE

– Dagens modell gir en rimelig avkastning i løpet av investeringenes økonomiske levetid. De får imidlertid mindre igjen til å begynne med og mer mot slutten enn under en avkastningsregulering, sier Langset.

– Nettselskapene hevder at ingen eiere i dag vil godta en ventetid på 30 år, før investeringene lønner seg?

– Det har alltid vært slik at eierne må legge hele investeringens levetid til grunn når de gjør lønnsomhetsbetraktninger, sier Langset.

Svingninger

– Nettbransjen mener også at dagens ordning er uforutsigbar og vanskelig å forstå?

– Det er riktig at det vil være svingninger fra år til år som man ikke kan forutse. Det er det også når det investeres i andre kapitalintensive virksomheter, så sånn sett skiller ikke nettbransjen seg fra andre bransjer.

NVE mener at dagens modell i all hovedsak fungerer godt for distribusjonsnettet, men at det er noe større utfordringer når det gjelder regionalnettet.

– Vi ser på konkrete alternative modeller til bruk for sentral- og regionalnettet. Vi har en referansegruppe bestående av deltakere fra bransjen som har vært involvert i dette arbeidet siden 2007. Det er store forskjeller på regionalnettene, blant annet i alder på anleggene. Om man har gamle eller nye anlegg kan gi opphav til uønskede økonomiske virkninger, noe som er en av årsakene til at vi ser på alternative modeller.