NÆR KATASTROFE: Petroleumstilsynet mener Snorre A-hendelsen i 2004 var en av de alvorligste hendelsene på norsk sokkel noensinne. (Bilde: Rune Johansen)

Nesten-katastrofe i 2004

  • Olje og gass

Katastrofen i Mexicogolfen har sendt sjokkbølger inn i hele petroleumsbransjen. Mest sannsynlig kommer den til å føre til store endringer både i regelverk, operasjonell praksis og teknologi. Også i Norge er bransjen forberedt på strengere krav.

Flaks i Norge

Likevel er det flere som prøver å skape et inntrykk av at oljeboring er tryggere i Norge. Det er riktig at norsk sokkel blir ansett som å være i verdenstoppen når det gjelder sikkerhet på grunn av strenge regler og sikkerhetskultur hos operatørene. Men ifølge Petroleumstilsynet er det bare flaks som har hindret storulykke på norsk sokkel de senere årene.

Tilsynet mener Snorre A-hendelsen i 2004 var en av de alvorligste hendelsene på norsk sokkel noensinne. Under boring i en gammel, avstengt brønn oppstod det en gasslekkasje langt under havbunnen.

Løp løpsk

Tidligere plattformsjef for Hydro og Statoil på Snorre A, Dag Lygre, hadde ansvaret for sikkerheten til mannskapet og plattformen 28. november 2004 da Snorre A løp løpsk.

I stedet for å følge retningslinjene og evakuere alle 216 menneskene, valgte Lygre å gjøre en innsats for å stoppe utblåsningen.

De 36 personene som ble igjen på plattformen, lyktes med å forhindre en naturkatastrofe. Gassen kunne forårsaket en eksplosjonsartet brann som kunne brent i månedsvis.

En slik brann ville mest sannsynlig havarert plattformen slik at den ville krasjlandet over et førtitalls oljebrønner. Lygre har i ettertid fått mye av æren for at det ikke skjedde.

Kokte av gass

Leif Sandberg som var sikkerhetssjef om bord da utblåsingen inntraff har tidligere fortalt TU at det på Snorre A var en undersjøisk ukontrollert gassutblåsning som varte i 15 timer, og der et havområde på ca 100 x 100 meter ”fosskokte” av gass under og ved plattformen under hele hendelsen.

– Vi brukte ikke sement til å stanse utblåsningen. Det hadde vi i bakhånd som siste utvei hvis alt annet feilet, nettopp fordi at hvis sementen skulle størkne over hullet i brønnen (på 1561 m dyp) så ville vi ikke ha andre muligheter igjen enn avlastningsboring fra en annen plattform. Det ble gjort en rekke forsøk på å drepe brønnen ved å pumpe inn tungt boreslam med høyt trykk og høy rate (såkalt ”bullheading”). På det siste forsøket brukte vi 160 m3 boreslam og hadde totalt 7 m3 boreslam igjen om bord da utblåsningen stanset, ifølge Sandberg.