PFOA-forbudet skaper hodebry for klesprodusenten Bergans. Da forbudet ble kjent i sommer var allerede neste års kolleksjon ferdig utviklet. (Bilde: Bergans/Fredrik Schenholm)

PERFLUOROKTANSYRE

Neste sesongs sportstøy kan havne på dynga

Bergans og Norrøna er blant produsentene som vil rammes av nytt forbud.

Perfluoroktansyre (PFOA)

  • Fluorforbindelsen kan skade reproduksjonen hos pattedyr, og stoffet kan også være kreftfremkallende.
  • PFOA er ekstremt kjemisk stabilt, hoper seg opp i dyr og brytes svært sakte ned i miljøet. En følge av dette er at mengdene i naturen bare øker og øker etter hvert mer tilføres.
  • Langtransporterte forurensninger er en viktig kilde til spredning av PFOA i Norge.

Kilde: Miljødirektoratet

Salg av klær som inneholder miljøgiften perfluoroktansyre (PFOA) blir forbudt fra og med 1. juni 2014.

Sportsbransjen frykter at produkter verdt flere hundre millioner må kastes, på grunn av forbudet som ble innført i sommer.

Da var allerede mye av sportstøyet vi kommer til å se i butikkene neste år ferdig utviklet. Nå frykter butikkjeder og leverandører at de sitter med store mengder klær på lager som de i verste fall må kaste.

– Det er ikke fornuftig for miljøet å måtte kaste store mengder sportsklær fordi det ikke er lov å selge dem, mener Bård Kristiansen, administrerende direktør i Sportsbransjen.

Les også: Disse draktene tar en time å trekke på

Impregnering skaper trøbbel

– Bransjen er enig i at PFOA skal forbys, men utfordringen er at forbudet kom så raskt, sier han.

De hadde regnet med at forbudet skulle tre i kraft fra 2016 eller 2017, nå håper han at de kan få en utsettelse. Bransjeorganisasjonen har bedt om et møte med Miljødirektoratet for å få en utsettelse.

Norge er det første landet som innfører et totalforbud mot omsetning og produksjon av forbrukerprodukter og tekstiler som inneholder perfluoroktansyre (PFOA).

Strenge regler

Norrøna og Bergans er blant produsentene som blir påvirket av forbudet.

Utfordringen for klesprodusentene i sportsbransjen er impregneringen i ytterstoffet. Ytterstoffet i skallklærne blir behandlet med såkalt DWR (Durable Water Treatment).

For tre år siden begynte Bergans å gå bort fra impregnering som inneholdt PFOA og over til impregnering uten PFOA.

Selskapet ønsker på sikt å gå helt bort fra Perfluoralkylerte forbindelser (PFC) i klærne, men dette er en lang prosess.

– Når vi bytter stoffer må gjennomføre en rekke tester for å sikre at de lever opp til de forventningene vi og våre kunder har på våre produkter, skriver Christine Dolva, miljøansvarlig i Bergans.

Selskapet forteller at de ikke er i mål med å fase ut PFOA-fullstendig. Derfor skaper forbudet litt hodebry for dem.

– Fra loven ble fastsatt har vi hatt 11 måneder på oss før den trer i kraft. Våre tidsperspektiver når det gjelder utvikling av nye produkter strekker seg ofte over en periode på 24 måneder, hvilket innebærer at produkter som lanseres til våren har vært ferdig utviklet og under produksjon lenge, forteller Dolva.

Les også: Morgendagens klær kan fortelle deg hvordan du puster

Lave grenseverdier

En annen ting er at grenseverdiene i forbudet er satt svært lavt. Det er forbudt så selge produkter der innholdet av PFOA i produktets enkeltdeler er høyere eller lik 1 μg/m.

– Grenseverdien er satt så ekstremt lavt at det vil være en stor utfordring å få frem testresultater som viser at man oppfyller kravene, mener hun.

Årsakene er blant annet at en så lav grenseverdi gir til stor fare for krysskontaminering mellom ulike produkter. Dersom stoffprodusenten lager tekstil uten PFOA til en kunde og tekstil med forbindelsen til en annen, så kan man risikere at begge inneholder små mengder PFOA.

Til og med små rester av disse fluorforbindelsene i utstyret der de kjemiske testene tas, vil kunne gi feil resultat.

Les også:

Lag ditt eget sykkelfelt med laser

– Smartklokker blir «det neste store»  

Denne sykkelen endrer form etter terrenget