Boeing 247 fløy første gang i 1933 og ble satt i drift allerede samme år. (Bilde: Wikimedia commons)

Boeing fyller 100 år

Nei, Teknisk Ukeblad, her er det to motorer, ikke tre

Beklager Boeing, og gratulerer med 100-årsdagen.

100 år har gått siden William E. Boeing bygde sine første sjøfly i et naust i Seattle.

15. juli 1916 ble selskapet som etter hvert ble til The Boeing Company formelt grunnlagt.

I løpet av dette århundret har Boeing vokst til å bli aerospace-industriens største selskap, med 160 000 ansatte i 65 land og en omsetning på 96 milliarder dollar i fjor.

Det er både et resultat av å følge filosofien til grunnleggeren Bill Boeing, «build something better», i tillegg til en rekke sammenslåinger opp gjennom årene, med eksempelvis McDonnell, Douglas, North American Aviation/Rockwell, Piasecki/Vertol, Howard Hughes' helikopter- og romfartsselskaper og Stearman.

Den originale fabrikkbygningen eksisterer fortsatt. «Red Barn» ble bygget i 1909 og står nå på Museum of flight ved Boeing field i Seattle.
Den originale fabrikkbygningen eksisterer fortsatt. «Red Barn» ble bygget i 1909 og står nå på Museum of flight ved Boeing field i Seattle. Foto: Per Erlien Dalløkken

I forbindelse med 100-årsjubileet til selskapet med hovedkontor i Chicago, har vi undersøkt våre egne arkiver for å se hvordan luftfartsgiganten ble omtalt.

Rettelse

Det gikk 18 år fra selskapet ble grunnlagt til Teknisk Ukeblad skrev om Boeing for første gang.

Under tittelen «Luftrute i U.S.A.» skriver TU 22. februar 1934 om United Air Lines' nye flyruter, som klarte å fly fra vestkysten til østkysten på kun 20 timer.

Faksimile av Teknisk Ukeblad nr 8, 1934.
Faksimile av Teknisk Ukeblad nr 8, 1934. Foto: Teknisk Ukeblad arkiv

– Linjen benytter Boeing monoplaner med opheisbart understell. Flyet er utstyrt med tre Wasp-motorer og har alltid to flyvere. De gjør en fart på mellem 280 og 300 km/time, og er selvfølgelig utstyrt med all den komfort som kresne passasjerer må ha. Billettprisene konkurrerer med jernbane og buss, heter det i artikkelen.

Her har det dessverre sneket seg inn en feil eller misforståelse som vi hittil ikke har korrigert og som vi får benytte anledningen til å rette opp nå etter 82 år:

Flyet som på dette tidspunktet ble benyttet av United Airlines, som også opprinnelig var et boeingselskap, var Boeing 247 - ofte betegnet som det første moderne passasjerflyet. Det var ganske riktig et monoplan med Pratt & Whitney Wasp-motorer og en marsjhastighet på oppunder 300 kilometer i timen.

Men det hadde to motorer, ikke tre. Her har vi nok blandet med den tidligere modellen Boeing 80, som selskapet brukte til 247 kom, og som var et biplan med tre motorer.

De tre neste artiklene

Faksimile av Teknisk Ukeblad 15. juli 1937.
Faksimile av Teknisk Ukeblad 15. juli 1937.

Det er en mer vitenskaplig tilnærming til fly i TU-artikkel nummer to der Boeing er omtalt.

Det skjer i 1937 i en sak som tar for seg aerodynamiske egenskaper på en rekke fly og gjør en teoretisk sammenligning (se faksimile).

10. juli 1941 følger TUs tredje artikkel om et Boeing-produkt. Dette er en notis som i sin helhet lyder slik:

«En del vidunderfly av type Boeing B. 17 er nu levert til England fra U.S.A. Disse maskiner er firemotors og har under overflyingen til Storbritannia slått alle rekorder hittil. Farten er i 8000 m høide 480 km/h og med en hastighet av 350 km/h er aksjonsradien nesten 4000 km. Besetningen utgjør 7-9 mann».

Hele Boeings 7-serie oppstilt i forbindelse med 100-årsjubileet, med 707 i front, fulgt av 717, 727, 737, 747, 757, 767, 777 og 787.
Hele Boeings 7-serie oppstilt i forbindelse med 100-årsjubileet, med 707 i front, fulgt av 717, 727, 737, 747, 757, 767, 777 og 787. Foto: Boeing

Artikkel nummer fire kommer i mars 1946 og heter «Ruteflygingens framtid». Den ser nærmere på flytypene DC3, DC4 og DC6 fra Douglas, nå en del av Boeing, samt Boeing Stratocruiser. Artikkelen gir også en mer generell beskrivelse av luftfarten rett etter krigen og avslutter blant annet med et frampek til en av Boeings store suksesser, jetpassasjerflyet 707:

«Den nærmeste tid vil sikkert gi lufttrafikken et voldsomt oppsving. Det er i de store land en mengde mennesker av alle kategorier som under krigen har lært meget om flyging, og som gjerne vil inn i sivil luftfart. Og i bakgrunnen står en teknisk revolusjon med «jets», ultrasonore hastigheter og atomkraft som kanskje om 5 eller 10 år kan åpne nye store muligheter. Men dette må ikke gjøre en blind for at et sivilt ruteselskap i dag er et meget komplisert foretagende som det er nesten umulig å få til å lønne seg. Den meget raske tekniske utvikling som man temmelig sikkert kan vente, vil også på mange måter gjøre den rent forretningsmessige del av oppgaven enda vanskeligere. I den første tid må man derfor regne med at de fleste ruter må gå med statsunderstøttelse».

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)