Kortere byggetid og mer rasjonell gjennomføring: Det er resultatene av offentlig-privat samarbeid (OPS) på tre veiprosjekter, viser en evaluering utført av Transportøkonomisk Institutt og Dovre International.
De tre prøveprosjektene som er evaluert er E39 Klett – Bårdshaug, E39 Lyngdal – Flekkefjord og E18 Grimstad – Kristiansand.
Bygger og driver
OPS-modellen betyr at et privat selskap står for finansiering, utbygging, drift og vedlikehold av veiene i en bestemt periode.
I 2006 sa samferdselsminister Liv Signe Navarsete at hun var skeptisk til OPS. Nå har pipa fått en litt mildere lyd:
–Vi skal ta med oss de positive effektene inn i arbeidet med Nasjonal transportplan, sier Liv Signe Navarsete.
Ble tidlig ferdig
Og fordelene er flere: I de to ferdige veiprosjektene kunne trafikantene ta veien i bruk ett til to år tidligere enn beregnet.
Det er også dokumentert innovasjon når det gjelder gjennomføringsstrategi, prosjektorganisering, kontraktsstrategi og prosjektfinansiering.
–Funnene er ikke overraskende og nå vil vi se hvordan vi kan ta med oss de positive effektene. Jeg er mest opptatt av at vi bruker samfunnets midler mest mulig rasjonelt, sier samferdselsministeren.
Kan bli dyrere
Evalueringen har ikke funnet bevis for vesentlige kostnadsbesparelser, men derimot kan det bli dyrere.
OPS-selskapene overtar byggekostnadsansvaret, og for dette må det offentlige betale en viss risikopremie. Manglende kontroll over risikoen i prosjektene kan ha ført til høyere premier enn strengt tatt nødvendig.
De private aktørene har måttet ta høyde for ulike typer risiko de har liten kontroll med, for eksempel problematisk fjell. Erfaringene så langt peker peker i retning av at OPS-modellen gir en mer hensiktsmessig risikofordeling enn i en tradisjonell modell.
.
