Norge har store mengder naturgass (metan).
Hittil brukes rundt en prosent på fastlandet, men både politikere og lokale entusiaster ønsker å bruke mer av denne rike energikilden i Norge. Diskusjonen om hvordan forsyningskjedene skal bygges opp, går høylytt i mange miljøer. Skal den distribueres i rør, skal den distribueres som trykkgass, eller skal den distribueres i væskeform?
Hos Aker Kværner ønsker man å distribuere gassen i fast form.
I Irland møter Statoil og Shell betydelig motstand fra lokalbefolkningen i den lille landsbyen Rossport fordi det kommer en gassrørledning gjennom bygda. Er denne gassrørledningen så farlig?
Rørgass
Hittil er all gass som er eksportert fra Norge sendt i form av rørgass. Da sendes gass i store rørledninger ved 170 bars trykk over Nordsjøen og inn i distribusjonsnett i Europa.
Gassen eksporteres fra to ilandføringssteder, Kårstø i Tysvær Kommune i Rogaland, og Kollsnes i Øygarden kommune i Hordaland. Fra 2007 vil gass også eksporteres fra Nyhamna på øya Gossen i Aukra kommune i Møre og Romsdal.
Rørgassen distribueres via et hovedrørsystem i stål, gjerne høyverdig stål. Da blir meterprisen på røret lavere, fordi veggtykkelsen i røret kan reduseres. Levering til forbrukerne skjer via en redusjonsventil og inn i rørnett med 8 bars trykk, dvs det samme som vannledningsnettet i en kommune. Rørene er gravd ned. Mens selve hovednettet er i stål, er fordelingen inn til forbrukerne i PVC.
Fordelen med et rørnett er at det er meget energieffektivt. Det totale energitapet gjennom nettet er på 2 prosent, som er mengden gass som går med til å drive kompressorene underveis.
LNG
Liquified natural gas, naturgass i væskeform, brukes når gassen skal transporteres over store interkontinentale avstander. Hittil har nesten all transport gått mellom den persiske golf og det fjerne østen. Etterhvert som behovet for og etterpørselen etter gass stiger i mange land, vil gass i LNG-form også fraktes til USA og Europa.
Gassen er kjølt ned til - 163 0C eller 110 0K. Gassen lagres under atmosfærisk trykk. Temperaturen holdes konstant ved avkoking av gass og rekompresjon. Når gassen er i væskeform representerer 1 m 3 væske det samme som 1000 Sm 3 med gass
Det finnes to typer gasstankere for LNG. Kuletankere er velegnet for transport i nordlige farvann, som over Nord-Atlanteren. De andre gasstankerne har membranteknologi og er mer rektangulære i formen. Denne typen LNG-tankere er velegnet for fart i farvann med liten sjøgang. Forskjellen mellom de to fartøytypene er at skvalping medfører en langt større belastning i membrantankene ved sjøgang enn i kuletankene. Samtidig kan skipets skrog utnyttes bedre med membrantanker. Normal størrelse er 140 - 150.000 m 3.
For distribusjon av gass i Norge finnes skipet Pioneer Knutsen, som er verdens minste LNG-tanker. Den går i fast rute mellom forbrukere på Vestlandet. Gasnor med to LNG-anlegg på Karmøy og Kollsnes, og Statoil som har et lite LNG-anlegg på Tjeldbergodden, har også distribusjon av LNG på bil. Disse følger særlige sikkerhetsbestemmelser og har dobbeltisolerte tanker.
LNG er relativt energikrevende. 16 prosent av energien går med til prosessen før gassen kan brukes som energi i husholdninger og industri.
Gass under trykk, CNG
Compressed Natural Gass kan være en lønnsom måte å frakte små og mellomstore gassmengder på til steder uten distribusjonsnett for gass. Normalt fraktes gassen under 350 bar trykk i tanker på bil.
Metoden er mye brukt for frakt av gass til industri som har begrenset forbruk av gass, og som ikke kan rettferdiggjøre et konverteringsanlegg fra LNG til gass. Dette er særlig brukt der hvor LNG ikke har vært tilgjengelig.
Rederiet Knutsen OAS i Haugesund har arbeidet med en båt for å frakte naturgass under trykk. I stedet for å bruke trykktanker, er planen å bruke rør. Årsaken er at trykktanker for 350 bar krever særskilt sertifisering. Det er bare noen få produsenter i verden som lager slike kostbare trykktanker. Ved å bruke rør som er samlet i bunter gjelder standard rørkode. Denne kan alle skipsverft bruke uten særskilte godkjenningsordninger, bortsett fra gjeldende sveisesertifikater. Skipene blir dermed enklere å bygge.
Energimessig kommer trykkgass noe bedre ut enn LNG, men rundt 8 prosent går med til å opparbeide tilstrekkelig trykk og transport.
Gass i fast form
Aker Kværner har i lengre tid arbeidet med å transportere naturgass i form av hydrater. Vann og metangass danner ved gitte forhold krystaller som kan lagres. I en kommersiell prosess vil disse hydratene dannes ved 60 bar trykk og 10 – 20 0C. Aker Kværner mener dette er en smart måte å transportere naturgass på fra små og mellomstore felt som ligger langt fra infrastruktur. Det kan også være en god distribusjonsform for naturgass til vanlig forbrukermarked.
Under transport er hydratet metastabilt ved atmosfærisk trykk og minus 20 0C, som er vanlig i frysekonteinere, kjølebiler, kjøleskip eller frysebokser. Gassen kan antennes rett fra hydratet uten noen forutgående proses. Da blir hydratet omdannet til vann og karbondioksid.
1n m 3 hydrat inneholder rundt 180 Sm 3 gass.
