Nattahistorien om teknologisk utvikling fortsetter!

Arild Haraldsens svar (nr. 21/04) på mitt innlegg i TU i mars fortjener en kommentar. Grunnen er enkel: diskusjonen om utviklingen av IT etter krigen gjelder intet mindre enn allmennhetens felles oppfatning av hvordan vi har valgt å finansiere og anvende informasjonsteknologi.

En historiker som Haraldsen som har skrevet et så omfattende verk som " 50 år - og bare begynnelsen" kan ha stor innflytelse på hvordan ettertiden forstår opprinnelsen til internett og supercomputere. Det er derfor underlig at han holder fast ved at Arpa (som stod bak utviklingen av internett) var et sivilt forskningsinstitutt med sivile oppgaver. Hvorfor vil Haraldsen gjøre Arpa (også kalt Darpa) til noe det ikke er? Darpa er selv ikke i tvil om sin militære identitet.

Darpa, har følgende å si om sin eksistens: (kilde www.Darpa.mil) " The Defense Advanced Research Projects Agency (DARPA) was established in 1958 as the first U.S. response to the Soviet launching of Sputnik. Since that time DARPA's mission has been to assure that the U.S. maintains a lead in applying state-of-the-art technology for military capabilities and to prevent technological surprise from her adversaries.

Selvfølgelig kan drivkreftene for teknologisk og vitenskapelig utvikling være både sammensatte og fredelige. For eksempel viser Rob Iliffes forskning om Isaac Newton at Newtons største inspirasjon var Guds skaperverk, noe som gjenspeiles i Newtons notater om sine teorier innen fysikk og alkemi. Men det er ingen grunn til å finne fredelige motiver der ingen eksisterer.

Finn Halvorsen skrev i TU i desember i fjor om NATOs valg av systemet Cryptel IP fra Thales Communications AS i Oslo som skal sikre utveksling av hemmelig informasjon over internett. NATO sparer store beløp ved å kunne sende gradert informasjon over internett og de har bestilt sikkerhetsløsninger for over 80 millioner kroner fra Thales. (Cryptel IP ble utviklet for å møte det norske Forsvarets behov på slutten av 1990-tallet. )

Likevel skriver Haraldsen om Simula, Norsk Data og Internett, "Intet av dette hadde noe militært formål."

Haraldsen hevder for eksempel i sitt svar at radioen i utgangspunktet var et underholdningsprodukt. Andre historikere mener derimot noe annet. I 1897 opprettet radioens oppfinner Marconi et foretak som håndterte den kommersielle utviklingen av sin oppfinnelse, og i juli samme år ble han invitert av den italienske regjering til å demonstrere en kommunikasjon mellom arsenalet og krigsskipet San Martino. Ved utbruddet av første verdenskrig meldte Marconi seg inn i hæren som offiser. I mars 1916 - som svar på problemene man opplevde ved å bruke langbølge under militære operasjoner - utviklet Marconi de første VHF radioene, noe som satte fart på militær radiokommunikasjon.

Når det gjelder oppfinnelsene av telefonen og telegrafen, noe som Haraldsen i sitt svarinnlegg hevder skyldes "behovet for å mestre et mer komplisert samfunn," er de kjennetegnet av å ha funnet sted i et kolonialt, militært samfunn. Oppfinneren av telefonen Alexander Graham Bell, født i Skottland under det britiske imperiets storhetstid, hadde følgende å si om betydningen av å mestre kommunikasjon over eteren: "The nation that secures control of the air will ultimately control the world."

Ingen tviler på at Haraldsen selv tror på det han fremsetter om utviklingen av informasjonsteknologi. Spørsmålet er om allmennheten er tjent med å bli bysset i søvn av en pasifistisk tolkning av teknologier som i stor grad er finansiert og/eller anvendt av militæret.

Siobhan Ryan, cand. Mag., BA, MSc., Tekna medlem