Nettet i nord er anstrengt, og det vil Statnett utnytte for utforske hvordan man kan drive nettet mer effektivt. Bedrifter skal delta i et pilotprosjekt som på sikt skal kunne gi bedre forsyningssikkerhet. (Bilde: Statnett)

FORSYNINGSSIKKERHET

Nasjonalt pilotprosjekt kan gi økt forsyningssikkerhet

Statnett etablerer et nasjonalt pilotprosjekt i Nord-Norge, som skal teste ut teknologier og løsninger som kan gi økt forsyningssikkerhet, bedre leveringskvalitet og lavere driftskostnader som følge av mer effektiv drift av kraftsystemet.

Prosjektet vil involvere industri og næringslivskunder i Statnetts nordlige region. Løsningene er på sikt tenkt å tas i bruk i sentralnettet over hele Norge.

Raskere kommunikasjon

Bakgrunnen for pilotprosjektet er vi i framtiden får større mengder med ny og langt mer ustabil fornybar energi inn i kraftnettet.

Det vil sette hele kraftsystemet, som allerede er presset på kapasitet, under ytterligere press.

– I framtiden vil vi trenge et sterkere nett, bedre markeder og raskere kommunikasjon. Pilotprosjektet dreier seg om det siste. Vi har valgt å plassere piloten i Nord-Norge, hvor nettet er svakt og hvor det kommer til å ta tid før vi får på plass de store ledningene, sier Statnett-sjef Auke Lont til Teknisk Ukeblad.

Les også: Derfor blinker lyset når naboen dusjer

Avtale med bedrifter

Pilotprosjektet inngår i det eksisterende Smart Grid-programmet som ledes fra Oslo, men uttestingen vil skje i region nord.

På planen står uttesting av en rekke teknologier, blant annet utforsking av fleksibel forbrukslast. Bedrifter i regionen får en kompensasjon, mot at Statnett går inn og automatisk kobler ut enkeltlaster når kraftsituasjonen tilsier det.

– Statnetts hovedoppgave er å holde kraftsystemet i balanse. Dersom vi får utfall av lokal kraftproduksjon i dag kan vi for eksempel regulere systemet ved å øke produksjonen andre steder. I framtiden kan vi få økt behov for å redusere kraftforbruket lokalt i stedet. Pilotprosjektet skal utforske hvor mye vi kan skru ned lokalt forbruk uten at det skader kunden, sier Lont.

På sikt ser Statnett for seg at verktøyet "fleksibel forbrukslast" også kan benyttes på enkelthusholdninger. I 2019 skal alle ha fått installert en automatisk strømmåler (AMS).

Boksen kan gi, i tillegg til en mer korrekt strømregning, nettselskap mulighet til å regulere det totale strømforbruket i en situasjon hvor den kortsiktige kraftbalansen settes på prøve.

– Nå prøver vi i prinsippet å få alle næringslivskunder med i pilotprosjektet. Men det ideelle vil være om alle husholdninger var med via AMS-måleren. Vi ser for oss at nettselskap i framtiden kan være med å holde balanse i systemet, gjennom frivillige avtaler med forbrukere, og således regulere forbruket helt ned til det enkelte baderomsgulv, sier Lont.

– Hvor omfattende dette blir, skal vi nå se nærmere på. I første omgang vil vi demonstrere for aktørene at mulighetene er der, utdyper Lont.

Automatisk diagnose

I tillegg skal pilotprosjektet se på følgende:

  • Automatisk diagnose av kraftsystemet
  • Dokumentasjon av risikonivået i kraftsystemet
  • Bruk av Wide Area-teknologi, som kan gi de som styrer nettet bedre oversikt over dynamiske forhold.
  • Visualisering og håndtering av dynamisk stabilitet og spenningsstabilitet

Forsyningssikkerheten i nord er dårligere enn mange steder ellers i landet. Statnetts regionsentral i Alta må av og til drifte kraftsystemet med N-0, det vil si at forbruket i gjeldende område mister strømmen dersom det skjer en enkelt feil i nettet.

Statnett skal bruke situasjonen blant annet til å teste ut verktøy som automatisk samler inn relevant informasjon om tilstanden i nettet, og raskt stiller diagnose av systemets «helsetilstand».

– Pilotprosjektet dreier seg om å vise nettselskap og andre aktører at det finnes flere nye måter å kommunisere raskere på. Det koker ned til at Statnetts driftssentral ønsker å få raskere og bedre informasjon om driften til nettselskapene, slik at vi raskere kan gripe inn, og til og med avverge uønskede hendelser i forkant, sier Lont.

Les også:

Her er grunnen til at Oslo satte full stopp på LED-utbyttingen  

Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner

Slik blir Sintefs nye elkraftlab