Når utgangspunktet er som galest

Miljøforkjempere jubler når strømprisene fyker i været. De burde heller gråte over de skadelige konsekvensene dette får for miljøet. En meget uheldig bivirkning av dyr strøm er at alternativene folk velger til oppvarming ofte er langt mindre miljøvennlig enn elektrisitet. Sannheten er at Norge ikke har vært forutseende nok til å bygge ut et tilfredsstillende energitilbud som kunne frigjøre elektrisitet til andre formål enn oppvarming.

Det er både ille og unødvendig at andre muligheter ikke foreligger slik at forbrukerne kan benytte rimelig og miljøvennlig oppvarming. For varslene har vært mange og langvarige om stadig økende energi- og kraftunderskudd år for år - og at et tørrår med påfølgende kald vinter ville få kaotiske følger. Men her er det talt for døve ører.

Det fyres med parafin i mange hjem, og vedsalget har gått så det suser. Som CO 2-nøytralt brensel er ved et fint alternativ i utkantstrøk - men helseskadelig og lite miljøvennlig i tettbygde områder. Dessuten har importen av kullkraft fra kontinentet glødet. Vi rynker på nesen av kjernekraft, men kan koke morgenkaffen på den.

Nå er det å håpe at politikerne våkner. For å møte dagens uheldige energi- og miljøsituasjon kan vi eksempelvis støtte installasjon av varmepumper og bygge kraftvarmeverk drevet med biobrensel eller gass. Varmen benyttes i fjernvarmeanlegg. Disse verkene kan om nødvendig gå bare vinterstid. Dermed harmonerer de med etterspørselen etter både el og varme fra fjernvarmeanleggene.

Men det er ikke god latin i dag å fortelle at norsk gasskraft i effektive kombianlegg er mye, mye renere enn importert kullkraft. Det er planer om å produsere elkraft av norsk gass i Storbritannia. En kabel over Nordsjøen for å koble sammen det nordiske og britiske kraftnettet kan ha sine fordeler. Men forbundsstyret i Kjemisk Forbund har et stort poeng når de hevder at dette i praksis er å plassere et norsk gasskraftverk i Storbritannia. Overføringstap i begge retninger øker selvsagt utslippene til atmosfæren, og dette er et uverdig eksempel på dobbeltmoral - på linje med import av utenlandsk kullkraft.

Energiproduksjon må skje mest mulig miljøvennlig. Vi har fortsatt bare én klode og utslippsgassene kjenner ingen landegrenser.

Leif Haaland