Når energien går av skaftet!

  • Meninger

Lite engasjerer som energi. Med alt fra redselen for neste måneds strømregning til frykten for at energiforbruket skal lede jorden ut i evig fortapelse hiver vi oss ut i heftige diskusjoner.

Energi er for tiden også næringslivets moteord. Mens politikere og forskere nå tror at «innovasjon» er viktig, har finansfolket skjønt at «energi» er tingen. På børsen går derfor selskaper med ordet Energy i navnet så det suser. Er du leverandør av mekaniske, elektroniske eller automasjonsløsninger, og trenger penger, bør du hurtigst mulig få inn i forretningsstrategien at energiselskaper – helst offshore – er dine kunder. Fremtidige kunder, om ikke annet. Investorene vil stå i kø. Ementor burde kanskje skifte navn til Ementor Energy ASA og sett om det hadde hjulpet?

Andre diskuterer så busta fyker hvilke energikilder og energibærere som skal løse våre klimautfordringer – uten at vi trenger å redusere forbruket. For det siste virker ikke lenger å være del av noen løsning. Stikker en stakkar ut hodet og argumenterer for at en løsning kan fungere, står 10 stykker i kø for å bue ham ut. De har bedre løsninger; uten å tenke på at flere løsninger nok må til for å komme i mål. Eller sagt på en annen måte: De vet at en kombinasjon av løsninger må til, men kjemper om de samme pengene, enten det er fra forbrukere, investorer eller det offentlige. Og da kan jo ikke andre ha mer rett enn dem selv..

Skikkelig fordummende blir det likevel først når vi skal velge strømleverandør, og nå også blir tilbudt «garantert vannkraft». Gjennom valg av strømleverandør kan jeg altså avgjøre om den strømmen som akkurat nå holder liv i min laptop går på vannkraft eller kullkraft. Som elkraftingeniør må jeg si teknologien er kommet langt siden jeg for ikke for mange år siden lærte at elektronene fulgte minste motstands vei – uavhengig av hva du og jeg har avtalt.

Når vil energiboblen sprekke, vil noen spørre seg – med klar referanse til tidligere «bobler», sist IT-krakket ved tusenårsskiftet. Og enkelte tøffe landinger vil vi nok se. Det er likevel to underliggende faktorer som indikerer at vi ikke vil få noe energikrakk. For det første er energibehovet enormt og økende. For det andre er dagens holdninger til klimautfordringene slik at det er lite sannsynlig at etterspørselen etter rene teknologier reduseres.

Utspekulerte og dumme – forhåpentligvis også en del ikke fullt så utspekulerte og dumme – energiutspill kan derfor trygt plantes i lang tid fremover. Folk vil lytte, spekulere og argumentere. Spørsmålet er da om vi etter hvert blir mer intelligente av diskusjonene og oppslagene, eller om tabloidenes mekanismer blir fullt styrende også på dette området. Energiutfordringene er for viktige til at dette bør skje.