Forskningsprosjekter: Elopak har satt i gang forskning på nanoteknologi. (Bilde: Elopak)
UENDELIGE MULIGHETER: Marit Kvalvåg Pettersen, sivilingeniør og dr.scient ved Matforsk, mener det finnes uendelige industrielle muligheter med nanoteknologi. (Bilde: Matforsk)
Nanorevolusjon: Ny teknologi kan revolusjonere emballasjeindustrien. (Bilde: elopak)
Nanorevolusjon: Ny teknologi kan revolusjonere emballasjeindustrien. (Bilde: Elopak)
Tetrapak ser på nanoteknologi i forbindelse med emballasje. (Bilde: Tetrapak)
Kjøle-emballasje: I fremtiden kan iskrem bli pakket i emballasje som holder den kald. (Bilde: Tetrapak)

Nano til maten

  • produksjon

Hva er nanoteknologi?

Nanoteknologi er betegnelsen på teknologi som har så små dimensjoner at den naturlige måleenheten er nanometer. En nanometer er en millimeter delt opp i en million deler. I en nanometer får tre atomer plass ved siden av hverandre.

Nanoteknologi er blant de raskest voksende forskningsområder i det 21. århundret, ved siden av bio- og genteknologi. EU, USA og Japan satser allerede milliardbeløp i kappløpet om å utvikle nye materialer og produkter med unike egenskaper, mer effektive medisiner og nanomaskiner. Også i Norge er satsingen økende.

Tenk å kunne la is og kjøttvarer ligge i timevis i bilen en varm sommerdag, uten at varene blir ødelagt?

Med nanoteknologi er dette sannsynligvis fullt mulig. Det forskes intenst på nanomaterialers egenskaper både i emballasje- og matindustrien.





Viktig for industrien

Teknologien vil bli svært viktig for både mat- og emballasjeproduksjon.

– Her er det store muligheter, sier Marit Kvalvåg Pettersen, Matforsks ekspert på nanoteknologi. Hun forteller at teknologien gjør det mulig å utvikle emballasje som endrer egenskaper etter omgivelsene. For eksempel kan emballasjen trekke sammen molekylstrukturen for å hindre varme i å trenge gjennom.

– Ved bruk av nanokompositter kan emballasjen blant annet få forbedret styrke, strekkfasthet, varmestabilitet, transparenthet og UV-motstand. Nanoteknologi kan brukes til å få stivere emballasje eller økt barriereegenskap, slik at det tar lengre tid for oksygenet å trenge gjennom emballasjen. Dermed får produktet lengre holdbarhet med langt færre tilsetningsstoffer, sier hun.

Emballasjeforsk har i samarbeid med Sintef, norske emballasjeleverandører og brukere startet et forprosjekt for å se hvordan nanoteknologien kan implementeres og brukes for å komme frem til nye og forbedrede materialløsninger. Forprosjektet er støttet av Norges Forskningsråd med 2 millioner kroner.

FoU-direktør i Elopak, Osmund Ellingsen, mener nanoteknologi er veldig interessant for emballasjebransjen. – Dette er et veldig spennende område hvor det stadig dukker opp mye morsomt. Vi følger godt med på utviklingen og har allerede gjennomført en del testprosjekter, uten at jeg kan gå konkret inn på hva de dreier seg om. Det eneste jeg kan si er at nanoteknologien blir svært viktig, fastslår han.





Utvikling innen mat

Nanoteknologi kan gjøre produktene billigere, tryggere, mer holdbare og selve produksjonen mer effektiv. Man kan se for seg at vi kan få mat som forandrer farge, smak og næringsinnhold tilpasset enhvers smak og helsetilstand. Det kan også komme filtre som stenger ute eller slipper inn molekyler for å tilpasse smaker eller fjerne uønskede stoffer.

Ved hjelp av nanoteknologi kan sensorer introduseres i matvarer for å kunne spore innholdet i matvarer tilbake til hvert enkelt dyr, eller hver enkelt kornåker.

På denne måten vil man raskere kunne identifisere smittesteder og derved begrense eller unngå epidemier. Det vil også bli enklere for forbrukere å se hvor matvarer er produsert, av hvem og når.





Prosjekter på gang

Ifølge en undersøkelse utført av tyske Helmut Kaiser Consultancy har over 200 matproduksjonsselskaper investert i forskning og utvikling innen nanoteknologi.

Rapporten hevder at mat etter hvert blir laget av designede molekyler og atomer og anslår at markedet for nanomat vil vokse til 20,4 milliarder dollar allerede i 2010.

Mange mat- og nanoteknologi-prosjekter er allerede i full gang. Matgigantene Kraft og Nestle har store avdelinger som forsker på nanoteknologi. Blant annet har Kraft utviklet «interaktive» drikker med nanokapsler som forandrer farge, og Nestle har utviklet iskrem som får bedre konsistens med nanokapsler. Det forskes også på hvordan man med nanokapsler kan «smugle» næringsstoffer inn i kroppen.

Forskere ved universitetet i Chiang Mai i Thailand har endret DNA-et til ris ved å drille et hull i nanostørrelse gjennom celleveggen og cellemembranen og sette inn et nitrogenatom. Foreløpig har de klart å endre fargen på riskornet.





Vekker uro

I kjølvannet av en stadig økende satsing på nanoteknologier er det også knyttet usikkerhet til utviklingen og mulige negative helse-og miljøeffekter. I dag er kunnskapen om nanomaterialenes mulige helseeffekter ufullstendig.

Bob Phelps, direktør i den australske lobbyorganisasjonen GenEthics sier til The Independent at nanopartikler kan være like farlig som asbest, uten at vi vet om det. Han mener at minst 25 prosent av investeringene burde bli brukt på å forske på risikoene forbundet med partiklene. Her i Norge støtter Forskningsrådet ulike prosjekter som undersøker helseeffekten av nanopartikler.





Kilder: Forskningsrådet, Matforsk, Wall street journal, The Independent.