(Bilde: Hansen, Alf Ove )
Mongstad (Bilde: Åserud, Lise)
SINTEFs Nils A. Røkke leder arrangementskomiteen for GHGT-8-konferansen (Bilde: Mette Høiseth, SINTEF Energiforskning)
Ole Rønning, prosjektdirektør for CO2 håndteringsanlegget på Kårstø, (Bilde: Holm, Morten)
Ole Rønning, prosjektdirektør for CO2 håndteringsanlegget på Kårstø, (Bilde: Holm, Morten )

Nådestøtet for norsk CO2-teknologi

  • Kraft

I statsbudsjettet for 2008 blir det understreket at tidsplanene for CO 2-rensing på Kårstø og Mongstad skal overholdes. Dette kan sette kroken på døra for norsk CO 2-teknologi.

Går for moden teknolgi

Ole Rønning, prosjektdirektør for CO 2-håndteringsanlegget på Kårstø, slår fast at det ikke skal gis utsettelser for rensingen av gasskraftverket. Han går også langt i å bekrefte at det ikke blir norsk renseteknologi på anlegget.

– Ifølge NVEs rapport om CO 2-rensing på Kårstø er det fire teknologier som kan være aktuelle innenfor tidsplanen. Dette er Fluor, Mitsubishi, HTC og Aker Kværner. De to sistnevnte er umodne teknologier som trenger videre uttesting, sier Rønning.



Pilotanlegg uaktuelt

– Aker Kværner trenger å teste ut teknologien sin i et pilotanlegg. Er det en mulighet for at selskapet får bygge et slikt testanlegg på Kårstø?

– I statsbudsjettet slås det fast at tidsfristen skal overholdes. Dette innebærer at rensingen på Kårstø ikke blir utsatt for å vente på Aker Kværner, sier Rønning. Han forteller at det i løpet av høsten skal settes i gang en prekvalifiseringsrunde. Prosjektdirektøren tror ikke andre løsninger enn tradisjonell aminrenseteknologi vil vinne fram så lenge tidsplanen skal overholdes.

Aminrensing er den eneste teknologien som er utprøvd i stor skala. Men denne metoden har lav energieffektivitet, og dermed blir rensingen så dyr at mange tror den ikke vil bli tatt i bruk til kommersiell rensing av gasskraftverk.

Fransk dominans på Mongstad

Staten og Statoil inngikk 12. oktober 2006 en gjennomføringsavtale for CO 2-fangst fra Mongstad. Prosjektet skal foregå i to steg. Første steg, testsenteret, skal være på plass samtidig med idriftsettelsen av kraftvarmeverket i 2010. Testsenteret er planlagt for å kunne teste flere ulike teknologiløsninger parallelt. I utgangspunktet skal det renses 100 000 tonn CO 2, men den siste tiden har det imidlertid kommet signaler om at testsenteret kan bli utvidet.

I sommer inngikk Statoil en avtale med Alstom om å rense 80 000 tonn CO 2 på testsenteret Mongstad. I avtalen med det franske selskapet står det at det er begge parters intensjon å bygge ut fullskalaanlegget med kapasitet til å rense 2 millioner tonn CO 2. Dermed tyder mye på at det blir liten plass til andre aktører på Mongstad.

Alstom har planer om å bruke nedkjølt ammoniakk i renseprosessen. Dette er en svært ambisiøs teknologi som kan føre til svært lave rensekostnader. Men hvis prosjektet mislykkes, vil det trolig bli bygget et mer tradisjonelt aminrenseanlegg på Mongstad – som på Kårstø.



Nådestøtet

Ledende CO 2-forsker i Sintef, Nils A. Røkke, mener at utenlandsk dominans på Kårstø og Mongstad kan være nådestøtet for norsk CO 2-renseteknologi.

– Hvis norske teknologimiljøer ikke deltar i rensingen av disse gasskraftverkene, kan det sette en stopper for utviklingen av norsk CO 2-teknologi. Det vil selvsagt være svært vanskelig for norske selskaper å komme inn i prosjekter i utlandet uten å ha et referanseanlegg. Hvem vil kjøpe et anlegg som ikke er kvalifisert til prosjekter i hjemlandet?

– Er det feil å la utenlandske selskaper rense de norske gasskraftverkene?

– Det er flere måter å se dette på. Først og fremst er det viktig å kommersialisere en løsning for CO 2-håndtering. Dette vil vise veien for andre prosjekter. Men det beste ville nok vært å legge til rette for å hjelpe fram en ny aktør. Dermed vil vi få større konkurranse og hindre at de mer etablerte selskapene får monopol på CO 2-rensing, sier Røkke.





Norske forskere utelatt

Forskeren mener at Alstoms nye konsept med nedkjølt ammoniakk er en spennende teknologi som det er verdt å satse på. Men han er kritisk til at det norske forskningsmiljøet foreløpig ikke har blitt invitert til å delta på Mongstad. – Vi har ikke fått noen signaler om at vi kan være med. Dette er veldig rart ettersom det er staten som har initiert prosjektet og som sitter på 20 prosent av aksjene i Testsenter Mongstad. Det norske forskningsmiljøet bør være direkte involvert i prosjektet for å fremme norsk kompetanse på CO 2-håndtering.



Aker Kværner åpner for Mongstad

Stein Inge Liasjø, kommunikasjonssjef i Aker Kværner, vil ikke kommentere signalene om at Aker Kværner ikke vil nå opp i prekvalifiseringsrunden for rensing på Kårstø.

– Vi jobber for å få opp et testanlegg. Dette er nødvendig for å redusere risikoen ettersom et fullskalaanlegg aldri har vært bygget. Og vi har allerede igangsatt dette arbeidet for vår egen regning.

– Er det aktuelt for dere å gå inn på Mongstad dersom dere ikke får komme inn på Kårstø?

– Dette er også en mulighet, sier Liasjø.

Hvis ryktene om at testesenteret på Mongstad skal utvides stemmer, kan dette være Aker Kværners siste sjanse. Samtidig unngår Statoil og myndighetene å satse alt på én hest. Dermed reduseres risikoen for at Mongstad-prosjektet ender opp med en tradisjonell og kostbar renseløsning.



Må legge til rette for norsk teknologi

Norsk Industri mener det er viktig å benytte norsk teknologi i de norske renseprosjektene. – Hvis norsk industri skal kunne realisere en målsetting om å bli verdensledende på CO 2-fangst, deponering eller bruk av CO 2 til økt oljeutvinning, må Kårstø, Mongstad og Tjeldbergodden utnyttes til å utvikle og kvalifisere norskutviklet teknologi. Vi må ikke la denne sjansen gå fra oss, sier Ole Børge Yttredal, fagsjef i Norsk Industri. Han mener det er viktig at det legges vekt på tilstrekkelig testing av aktuell og framtidsrettet teknologi som gir synergier for videre satsing og for bruk nasjonalt og internasjonalt så raskt som mulig.