Forstyrrelser fra det nye mobile bredbåndet kan føre til at bildene fra Riks-tv fryser eller forsvinner. (Bilde: Colourbox)

MOBILT BREDBÅND

Nå må de sørge for at mobilen ikke ødelegger for tv-en

Flere tusen kan bli rammet av frekvenskollisjon.

Tirsdag formiddag samles noen litt uvanlige naboer til et møte i Oslo.

NTV, Riks-tv og NRK har interesser i 700 MHz-båndet, som brukes til digital tv-kringkasting.

I 800 MHz-båndet har Netcom, Telenor og Telco Data nettopp fått frekvenstillatelser til mobilt bredbånd.

Her er det fare for at signalene kan forstyrre hverandre, på fagspråket kalt interferens. Derfor skal partene etablere en samarbeidsorganisasjon med arbeidsnavnet SO. Den skal sørge for å rydde opp i forhold som ødelegger for tv-bruken.

  • Én årsak til interferens er at den nederste delen av mobilbåndet ligger såpass nær tv-frekvensene at det kan forårsake forstyrrelser.
  • En annen er at de fleste tv-er har mottakere som beveger seg inn på mobilbredbåndets frekvensområde og dermed kan bli utsatt for interferens.

Kollisjon

Mer detaljert handler det siste punktet om at tv-tuneren tar imot signaler i hele frekvensbåndet som ble brukt av det gamle analoge nettet, og som strekker seg opp til 862 MHz. Det inkluderer hele det nye mobile bredbåndsområdet mellom 790 MHz og 862 MHz.

- Årsaken er at Norge ikke dikterer hvordan tv-mottakerne skal konstrueres på verdensmarkedet. I tillegg tar det tid før slike tv-er her hjemme blir byttet ut. Vi tror likevel at problemet vi avta på sikt, siden hele Europa har gått sammen om å benytte 800 MHz-båndet til mobilt bredbånd, forklarer underdirektør John-Eivind Velure hos Post- og teletilsynet.

Han leder tirsdagens oppstartsmøtet for etableringen av Samarbeidsorganisasjonen.

Flere tusen kan rammes

- Konsekvensen av slike forhold kan bli at tv-bildet fryser eller forsvinner, sier Velure til Teknisk Ukeblad.

En rapport avdekker at flere tusen tv-seere kan få problemer med signalene.

Analysene tyder på at de største vanskelighetene kan dukke opp i de mest befolkningstette områdene rundt Oslofjorden.

Her er det snakk om at opp til 15.000 seere kan bli rammet.

- Sverige, Danmark og Storbritannia er litt tidligfere ute enn oss. Erfaringer derfra kan tyde på at problemene ikke blir så store som først antatt, sier Velure.

Han velger likevel å se alvorlig på dette forholdet, siden det ikke er sikkert at andre lands erfaringer kan overføres til Norger.

- Mobiloperatørene må betale

Riks-tv deler den bekymringen.

- De topografiske forskjellene kan vise seg å gi store forskjeller i hvor mange seere som vil oppleve forstyrrelser, sier administrerende direktør Christian Birkeland.

Og da er han krystallklar i sin oppfatning:

- Vi mener at det er de som kom sist til bordet som må gjennomføre tiltakene. Og hvis det innebærer kostnader, er det mobilselskapene som må betale, sier Birkeland til Teknisk Ukeblad.

Han understreker imidlertid at han ikke legger opp til en konflikt i SO-møtet. Birkeland vil at partene skal ha fokus på at tv-kundene ikke skal bli skadelidende.

- Vi er innstilt på å finne praktiske løsninger, sier sjefen for Riks-tv.

Men den grunnleggende holdningen er at det trolig er enklere å gjøre noe med mobilnettet enn tv-forholdene.

- Det krever mindre å regulere én mobilsender enn å tilpasse en rekke tv-mottakere som får problemer, mener Christian Birkeland.

Teknisk Ukeblad har spurt mobilselskapene om hvilke utfordringer de forventer mellom de to frekvensområdene. Ingen vil svare på dette.

Les også: Snart kan du stenges ute fra mobilnettet i en krisesituasjon

Hjelpesentral

Den mest synlig jobben i regi av SO blir et supportapparat hvor folk kan henvende seg hvis de får problemer med signalene.

Her har PT tidligere anbefalt at Riks-TVs support benyttes, men det er opp til partene å avgjøre hvordan dette skal organiseres.

Ett tiltak mot interferens vil være å sette inn et filter mellom antenne og tv.

Straks SO og support er på plass får de tre mobilselskapene lov til å skru på "800-senderne".

Les også:

E-tjenesten har ikke brutt loven

Nå forsvinner skattekortet

Superdatamaskinen Vilje oppdaget «Ivar» i siste liten