Utenfor Zürich vokser Green Datacenter seg stadig større på selskaper som vil ha et hemmelig sted å lagre sine data. Bygget er synlig, men ikke brukerne. (Bilde: Green)

DATASENTERINDUSTRIEN

Nå inneholder bankkontoen i Sveits data i stedet for penger

Og Norge lærer av ekspertene her.

– Norge har en god mulighet til å bli ledende i datasenterindustrien i Norden. Det åpner for å kapre storbrukere som er på jakt etter stabile omgivelser med lave strømpriser.

Denne analysen kommer fra den sveitsiske gründeren Franz Grüter.

Han er konsernsjef for Green Datacenter i Sveits og har fått merke hvor vanskelig det er å komme i gang.

Og hvordan ting kan utvikle seg når det først kommer i gang.

Hemmelige data

Hans erfaring er at de de store selskapene ikke lenger kommer til Sveits for å putte penger i en hemmelig konto.

– De kommer for å lagre data som ingen skal vite hvor befinner seg, sier Grüter. I hans nye senter er hvert serverrom merket kun med et nummer - ingen selskapsnavn.

Vi er den nye banken, med lav profil, høy sikkerhet og folk som kan jobben sin, illustrerer han.

Etter en tung start har Green Data nå ansvaret for kapasiteter som British Telecom og Nord Stream.

ABB har levert likestrømsforsyningen og la nylig hele sin serverpark til det nye senteret.

Selskapet var verstskap for Datasenterkonferansen i Asker denne uken, hvor Grüter bidro med sine erfaringer.

Les også: USAs største solpark skal drive iCloud

Tar tid

Som i Norge pågår det også her en nyetablering av datasentre som en ren kommersiell industri.

Tradisjonelt har hver bedrift hatt sine maskiner i et rom i kjelleren. Store it-selskaper har gjerne driftet kundetjenester fra sitt eget senter.

Nå går utviklingen i retning av at egne driftsselskaper leverer datasenter som en tjeneste, også til de store it-selskapene.

Kjente prosjekter er blant andre Digiplex i Fetsund og Green Mountain på Rennesøy.

Men de store kundene lar vente på seg.

Høna og egget

Grüter driver Green Datacenter utenfor Zürich på samme vis. Hans utfordring av å finne ut hva som kom først - høna eller egget.

– Vi så veksten som ville komme i lagringsbehovet og la de første planene i 2008. Men banken ville ikke finansiere så lenge vi ikke hadde signert noen avtaler med kunder. Og kundene ville ikke signere før de så hva slags lokaler vi hadde å by på, sier han.

Neste skritt var å ta risiko.

Prosjektet beløper seg til 100 millioner euro - forholdsvis mye for en bedrift med 120 ansatte.

– Vi hadde nok til å komme i gang, men ikke mer. Så vi kjørte en massiv kampanje og fikk oppmerksomhet nok til en avtale med HP. Da fikk vi lån og kom skikkelig i gang i 2010, sier Grüter.

Hele pakka har tre byggetrinn. Det første sto klart i 2011, mens det siste skal være ferdig i 2015.

Totalt rommer det da 10.000 kvadratmeter med plass til 3500 racks. Strømkapasiteten blir 2 x 20 megawatt.

Les også: Hit skal 600 terabyte norske oljedata flyttes

Konsernsjef Franz Grüter hos Green Datacenter utenfor Zürich mener at Norge har alle forutsetninger for å kapre de internasjonale storkundene. Espen Zachariassen

Vanskelige storkunder

– Det handler om å ta risiko, men også ha tålmodighet. Det er snakk om store investeringer, og det tar tid før kundene kommer, påpeker han.

Årsaken er at potensielle kunder vurderer en lang rekke leverandører før de tar et valg.

Og det er en omfattende prosess for en større aktør å bytte datasenter.

– Så dette tar tid. Derfor er det et vesentlig poeng å bygge ut trinnvis i takt med behovet, for ikke å låse kapital i datasentre som ikke er i aktivitet, sier konsernsjefen.

De norske aktørene ser gjerne at det kommer internasjonale storkunder til Norge.

Så langt har de ikke kommet i mål. Blant annet gikk Facebooks skandinaviske etablering til Sverige.

På kartet

Her råder Grüter de ferske aktørene i Norge til å fremheve nettopp de kvalitetene bransjen har slått seg på brystet med siden starten:

Kjølig klima med lave kjølekostnader, stabile politiske forhold og smått med jordskjelv.

– Dette er kvaliteter som store aktører ser etter. Når de vil ha et senter i Norden, har Norge alle forutsetninger for å markere seg, mener Green-sjefen.

Han viser til at Russland valgte Sveits og Green for et datasenter til gassrørforbindelsen Nord Stream mellom Russland og Tyskland.

– De så etter en sentral plassering, men ønsket ikke å bruke Tyskland og valget falt på oss med de kvalitetene vi la vekt på, sier Franz Grüter.

Les også:

De 10 viktigste IT-trendene i 2014

Her er inderen som skal redde nettbanken

– Statnett bør pålegges å legge fiber i utenlandskablene