Storstilt kjøp av klimakvoter måtte til for at Norge skulle nå Kyoto-forpliktelsene sine. (Bilde: Colourbox)

KYOTOPROTOKOLLEN

Nå har Norge oppfylt sine Kyoto-løfter

Store kjøp av klimakvoter måtte til.

  • Klima

NTB fikk være med da Miljødirektoratet denne uka gjorde de siste transaksjonene i forbindelse med sluttoppgjøret etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, som varte fra 2008 til 2012.

Det endelige regnskapet viser at vi har oppfylt løftene våre, selv om utslippene til slutt ble 6,5 prosent høyere enn det nivået vi forpliktet oss til.

Løsningen har vært kvotekjøp i utlandet.

– Muligheter for å bruke kvotekjøp gjør at land lettere kan samarbeide om utslippsreduksjoner. Vi får kuttet mer i fellesskap enn vi får gjort alene, og det betyr at ambisjonsnivået i klimapolitikken kan heves, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Vanntett system

I Miljødirektoratets lokaler på Helsfyr i Oslo sitter Ida Bjørkum og Loella Bakka med hver sin bærbare datamaskin foran seg. De to medarbeiderne i klimakvoteseksjonen har logget seg inn i kvoteregisteret, en slags nettbank for klimakvoter, hvor en siste sum på 2.053.108 kvoter skal overføres til FNs oppgjørskonto.

Når kvotene først er overført dit, er de «brukt opp» for alltid. Men rutinene er strenge. Alle transaksjoner må kontrolleres av to personer for å være gyldige.

– Teknisk sett er det et rigid og vanntett system. Sånn sett har det fungert bra, sier seksjonsleder André Aasrud til NTB.

Etter at transaksjonen er gjennomført, merker Bjørkum og Bakka summen med grønt i kvoteregnskapet. Så bryter det ut spontan applaus i rommet – Norge har offisielt oppfylt sitt Kyoto-løfte.

Overoppfyller med 13 prosent

De endelige tallene viser at kvoteregnskapet går i pluss. Norske utslipp er gjort opp for.

I tillegg er det overført kvoter til frivillig sletting for å dekke klimaforlikets løfte om å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent, og for å veie opp for utslipp fra statsansattes flyreiser og fra testsenteret for karbonfangst ved Mongstad.

Sundtoft er fornøyd med at oppgjøret er på plass før klimatoppmøtet.

– Det er positivt at vi kan vise at vi overholder våre forpliktelser, før vi drar til Paris for å forhandle en ny avtale, sier hun.

Samlet sett har Norge overført om lag 299 millioner kvoter til FN, inkludert skogkvotene vi har utstedt. Teller man med alle disse, gir det en overoppfyllelse av klimamålet på 13 prosent.

Sparer på overskuddet

Etter oppgjøret sitter Norge igjen med nærmere 3 millioner kvoter til overs. Det er nok til å dekke godt over ett års utslipp fra Mongstad, det største enkeltutslippet i Norge.

Norge kunne ha levert disse overskuddskvotene til frivillig sletting. I så fall ville overoppfyllelsen av klimamålet ha økt med ytterligere 1,2 prosent. Men denne muligheten vil regjeringen ikke benytte seg av. I stedet skal kvotene spares til Kyotoprotokollens andre periode, som løper fra 2013 og 2020.

Norges mål for andre periode er å kutte utslippene til 30 prosent under 1990-nivå innen 2020. Også dette målet må i stor grad dekkes gjennom kjøp av klimakvoter fra utlandet.

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.