Svenskene leder fremdeles elsertifikatlandskampen, men Norge har redusert forspranget og bygger nå flere vindmøller enn Sverige. (Bilde: colourbox.com)

BYGGE VINDKRAFT I NORGE

Nå bygger vi mer vindkraft enn Sverige

- Utbyggere har fått øynene opp.

For første gang siden elsertifikatordningen ble innført i 2012, bygges det nå mer vindkraft i Norge enn i Sverige, skriver Norges vassdrags- og energidirektorat i en pressemelding.

Fornybar kraft med en samlet årlig produksjon på 7.925 gigawattimer (GWh), altså  nesten 8 terawattimer (TWh), var under bygging i Norge og Sverige ved utgangen av andre kvartal. Av dette var 4.655 GWh i Norge, mens 3.270 GWh er i Sverige (se tabell under).

Dobbelt så mye

Om man ser på vindkraften isolert, ble det i Sverige bygget ut 1.951 GWh, mens det i Norge ble bygget 2.592 GWh.

Sist det ble bygget mer vindkraft i Norge enn i Sverige var ifølge NVE da vindparken på Smøla ble bygget i 2004/2005.

Svenskene slår oss derimot i biokraftutbygging. De var ved utgangen av juni nemlig i ferd med å bygge 1.302 GWh, mot Norges 0 (ja, null).

Ikke uventet regjerer Norge derimot når det gjelder vannkraft. Vi bygget 2.063 GWh, mot svenskenes 18 GWh.

Nye investorer

Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud sier det er flere årsaker til at Norge nå bygger mer vindkraft enn Sverige.

– Det er gode prosjekter i Norge, det bygges mer nett og det har kommet nye investorer inn i vindkraftbransjen også i Norge. I tillegg er det et vindu for norske vindkraftverk nå for å komme med i elsertifikatordningen. Det er naturlig at aktørene benytter seg av dette, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.

De 2.592 gigawattimene vindkraft i Norge som var under bygging ved utgangen av juni, besto ifølge NVE av Roan og Storheia, som er en del av det gigantiske Fosen-prosjektet, og vindparkene Hamnefjell i Finnmark og Tellenes i Rogaland.

– Tror du Norge kommer til å bygge mer vindkraft enn Sverige også i årene framover?

– Det er det opp til aktørene selv å bestemme. NVE har gitt mange konsesjoner til gode prosjekter og lagt til rett for mer utbygging i Norge i årene fremover, skriver Sanderud.

ELSERTIFIKATMARKEDET

  • Elsertifikatsystemet fungerer slik at produsentene av fornybar kraft i tillegg til kraftprisen får en inntekt fra salg av elsertifikater.
  • Strømkundene må til slutt betale for elsertifikatene, men den kraftkrevende industrien og enkelte andre kunde­grupper slipper.
  • Markedet skal gi 28,4 TWh ny fornybar kraft i Norge og Sverige innen 2021
  • Handel med elsertifikater kan skje på tvers av landene.

Fremdeles enormt forsprang

Samlet sett har imidlertid svenskene fremdeles et enormt forsprang på Norge i elsertifikatkappløpet.

Ved utgangen av andre kvartal hadde Sverige bygget kraftverk med en samlet produksjon på 13,5 TWh, mens Norge har nye kraftverk med en årlig produksjon på 2,9 TWh som inngår i målet for elsertifikatkappløpet.

Dermed betaler norske strømkunder totalt sett for vindkraftutbygging i Sverige.

Sverige og Norge har hatt felles elsertifikatmarked siden 1. januar 2012, se faktaboks. 

Kraftverk under bygging i Norge og Sverige (GWh):

I 2. kvartal i år ble det bygget 1.951 GWh vindkraft i Sverige, mens det ble bygget 2.592 GWh i Norge. KIlde: NVE
I 2. kvartal i år ble det bygget 1.951 GWh vindkraft i Sverige, mens det ble bygget 2.592 GWh i Norge. KIlde: NVE Bilde: NVE

Les også: Søndag fikk skottene all kraft fra vind

Få med deg «Nordic EV Summit 2017» den 7. februar 2017.

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)