Myndigheter, dannelse og veier i Norge

SAMFERDSEL Trafikksikkerhet ditt ansvar står det med store bokstaver på et skilt like over grensen når du ankommer Norge via den nye Svinesund broen.

Vi humper av gårde i 60 km pr time på den veitraseen som ble lagt her av danskekongen en gang på 1600-tallet, den kalles E6. En trasé hvor det nå anlegges 4-felts vei som ble planlagt for 30 år siden og med en motvillig flekkvis byggestart t for 12 år siden.

Vi har kjørt E6 fra Svinesund til Nordland i 22 år og fatter ikke hvordan næringslivet og transportnæringen kan finne seg i et slik veitilbud. Hovedveiene er generelt ikke bedre andre steder i fedrelandet med noen få unntak.

Den mangel på innsikt i logistikk og på å fatte fakta som er utvist over de siste 30 år er ufattelig, uansvarlig og uforståelig. Fakta som var synlige for alle fra 1960.

Hvor har de politiske værhanene vært på studietur i alle disse årene, en hel generasjon? Hvor har LO vært? Hvor har NHO vært?

Min kone og jeg anbefaler studieturer på veinettet i Norge med lastebil på holkeføre. Sommerstid er det 20 cm mellom speilene på lastebilene. Det må gå galt og verre vil det bli.

NRK og diverse journalister har satt noen av politikerne på pidestall. I stedet burde den femte statsmakt for lengst ha sett hvor det bar og gitt noen susende svingslag slik at de som satt og sitter i posisjon ble skremt ut av godstolen og inn i de roller som innbyggerne i landet vårt trenger. En oppgave dere ikke har utført. Dere burde skamme dere.

Vi trenger folk i styre og stell som er i stand til å legge frem fakta og få satt i gang med omfattende veibygging for å få levert våre varer internt og på eksport, redusert ulykker, redusert kjøretid og redusert utslipp. Det er opp til alle ansvarlige å få en slik politikk på plass til Stortingsvalget i 2009. Slike folk fantes i styre og stell på 1880-tallet og frem til 1924.

Vi er en geografisk utpost i Europa, og slik vi har det nå, antar jeg at alle distriktene i landet vårt har blitt satt tilbake til 1600-tallet i tilgjengelighet i forhold til Sentral-Europa.

Vi kom hjem etter å ha reist i Tyskland en uke for å oppleve det nye Tyskland. Sørover via de store byer i vest på motorveier og inn i Belgia. Derfra via Luxemburg bort til Heidelberg. Så til Weimar. Den siste del av turen gikk fra Weimar via Bad Frankenhausen, Gernrode, Quedlinburg og Wernigerode. Det vil si vi kjørte på tvers av motorveier på bygda i Tyskland. I skogsområdene i Harz var veistandarden den samme som dagens E6 fra Minnesund til Kirkenes.

Vi kjørte ved siden av lastebiler fra Danmark, Estland, Finland, Bulgaria, Italia, Latvia, Litauen, Polen, Romania, Russland, Serbia, Slovakia, Slovenia, Sverige, Tsjekkia, Tyrkia og Ukraina. Vi så ikke en norsk lastebil på turen før vi nærmet oss grensen. Det er disse landene norsk industri konkurrerer med. Som nasjon er vi havnet i en vanskelig situasjon.

Det må tas et skippertak i 10-15 år. NHO og alle fagforeninger må på banen og bruke sin makt. En makt som har vært fraværende i 30 år. En makt som imidlertid er synlig nok i ubetydelige symbolsaker. 15 milliarder må presses ut av Finansdepartementet til nybygging av veier i Norge pr år og ikke 2 som noen har den frekkhet å skryte av.

Vegdirektoratet kan starte med å spørre svenske veibyggere. De kan veibygging og har noen ledige hender. De kan lære opp andre. Blant ungdom som er skoletrøtte og de 300 000 uføretrygde er det sikkert en ressurs på noen få tusen som kan kjøre anleggsmaskiner. Det rekker, og vi er i gang på mange steder samtidig.

Her har politikere og organisasjoner en passe stor utfordring. Selvsagt er den liten i forhold til den de tok de som bygde dette landet fra 1900 til 1960. Men det var folk med vyer og mot. Sett i gang.

Det er for øvrig vår mening at trafikksikkerhet i første rekke er myndighetenes ansvar. Det viser alle gode moderne veiprosjekter. Et ansvar våre myndigheter ikke har tatt på alvor på svært lenge.

Det skiltet som står på veien/byggeplassen for den nye 4-felts veien mot Oslo må få en undertekst i form av en unnskyldning til alle som passerer og en oversettelse på mange språk med historikk. En skammens plakat.

Takker for inspirasjon hentet fra kronikk i Aftenposten av Arne Næss i samarbeid med Petter Meljænder den 27. april i år.

Gunn Inger og Per Sæther