PILER: Forsker Marit Kjærnsli legger fram resultatene av PISA-undersøkelsen. Se nivået i 2000 sammenliknet med 2009. (Bilde: Dag Yngve Dahle)

– Myndighetene drev svarteperspill

  • Karriere

Resultatene fra PISA-undersøkelsen, som ble lagt fram nylig, viser framgang for norske 15-åringer i lesing, naturfag og matematikk.

Men siden den første PISA-undersøkelsen i 2000 er det ingen framgang å spore.

Etter nedslående resultater etter 2000 er norske elever nå tilbake på nivået de hadde i 2000.

Superelevene ble færre

Savner ydmykhet

I praksis er det altså ikke snakk om en reell framgang hvis man ser tiåret under ett.

Tom Are Trippestad, som har tatt doktorgrad på utdanningsreformene på 90-tallet, mener myndighetene har feil fokus. Han sier at de bevisst har gitt lærerne skylda for at norske elever ikke er i verdenstoppen.

– Vi har hatt et kunnskapsdepartement som til tider har nærmet seg det britene kaller "a contradiction in terms". Til tross for at vi har hatt et av verdens mest sentralstyrte systemer, har ikke sentrale myndigheter vist noen ydmykhet eller påtatt seg noen skyld for skoleresultatene, sier Trippestad, som er høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen.

Elevene ble flinkere

Reformro

Tom Are Trippestad, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen.
Tom Are Trippestad. HiB

Han legger til:

– I stedet har de drevet svarteperspill, hvor lærerne skal stå igjen med skylden.

Han mener framgangen etter 2000 skyldes ro i skolen.

– Kristin Halvorsen ser ut til å ha gjort viktige politiske erfaringer, nemlig ikke å innføre store reformer, men gi skolen ro til å forbedre seg bit for bit framover. Det skal handle om å etter- og videreutdanne lærere og hjelpe nyutdannede inn i yrket. Signalene om støtte og tillit til lærerne og skolen er viktig. Det ligger kanskje en underforstått selvkritikk hos politikerne og departement i dette. Å reetablere tillit mellom partene i utdanningssektoren og arbeide systematisk gir gradvise forbedringer, sier Trippestad.

Avviser at elevene er dårligere i realfag