OVERSKUDD: Det skal alltid renne vann over den nyrestaurerte Hammerdammen ved Nær Jernverksmuseum. Det vil likevel være vann til overs. Dette vil man gjerne utnytte i et minikraftverk. FOTO: NÆS JERNVERKSMUSEUM (Bilde: Næs jernverksmuseum)
URØRT: Turbin og generator i Lysmaskinen har stått urørt siden 1959. FOTO: FINN HALVORSEN (Bilde: Finn Halvorsen)

Museum med minikraft

  • energi

Etter kraftig nedbør i november, flommer nå vannet mektig forbi den restaurerte Hammerdammen på Nes Verk i Aust-Agder.

Prosjektleder Knut B. Aall er meget godt fornøyd med demningen. Nå starter neste prosjekt, restaurering av Lysmaskinen.

Liv i Lysmaskinen

Da Aall i 1999 søkte om gjenoppbygging av demningen, la han også inn søknad om å gjenstarte Lysmaskinen. Det ble godkjent.

Lysmaskinen består av en francisturbin fra Myrens verksted med tilhørende 70 kW generator fra Norsk Motor og Dynamofabrik i Kristiania.

Den produserte strøm til sine første lyspærer i 1916. Navnet har den nok arvet fra det aller første kraftverket fra 1904 som kun var på ca 4 kW.

Restaureringsarbeidet har startet forsiktig. Foreløpige vurderinger konkluderer med at den trolig vil kunne settes i stand uten ombygging, altså en ren restaurering.

Familiefirmaet A/S Jacob Aall & Søn vil selv finansiere dette prosjektet, som trolig vil koste noen hundre tusen kroner. Lysmaskinen har stått stille siden demningen ble ødelagt i 1959.

Den fikk vann fra vannrenna som ledet vann til vannhjul ved masovnen. Nå som Hammerdammen er gjenreist, vil vannet atter kunne ledes gjennom denne tunnelen.

Fisketrapp

- Det ville vært en forbigåelse om et teknisk/industrielt museum som Næs Jernverksmuseum ikke fokuserte vannkraftens sentrale rolle i de gamle industrianleggene. Et av hovedformålene er derfor å gi vann til museale formål som masovnen, vannhjul, blåsebelger osv., sier Aall.

Tillatelsen forutsatte at det skal lages en passasje for laks og sjøørret. Dette vil også kreve noe vann i deler av året. Det skal alltid renne vann over demningen, både av tekniske og estetiske grunner. Men alle disse behovene krever bare en liten del av alt vannet som passerer.

Nytt minikraftverk?

- I forbindelse med arbeidet med fiskepassasjen, ønsket vi å avklare hvorvidt det kunne bygges et moderne minikraftverk i tillegg. Derfor ble det søkt om dette våren 2001. Men Hammerdammen ligger i et vernet vassdrag, og svaret på søknaden fra departementet er så langt nei, sier Aall.

Olje- og energidepartementet sier i sitt svar våren 2003 at de ikke kan påpeke noen ulemper for allmenne interesser ved et eventuelt minikraftverk, men at dagens regelverk ikke gir rom for å kunne gi tillatelse.

Samtidig innrømmes at regelverket ikke er egnet til å behandle søknader som denne. Derfor er regelverket til revisjon og skal etter planen legges frem for Stortinget på nyåret.

- Når dette nye regelverket er vedtatt, forhåpentligvis i løpet av våren 2004, vil vi sende inn søknad på nytt, sier Aall.

Det planlagte minikraftverket skal være et rent elvekraftverk, som kan nyttegjøre seg den vannføringen som er til overs etter at alle andre behov er dekket. Det skal være nivåstyrt og ha en generator på ca. 520 kW og en trinnløs regulerbar turbin som kan operere med vannmengder mellom en og ni kubikkmeter pr. sekund. Aktuelle turbiner kan være en såkalt crossflow turbin, eller en dobbeltregulert kaplanturbin. I begge tilfellene finnes alternative leverandører, ifølge Aall.

- Som ved alle andre utbygginger, er det en utfordring å finne en teknisk løsning som også oppfyller de økonomiske kravene. Vi kan ikke tillate oss å bygge et minikraftverk som ikke er i stand til å betale seg selv, sier Aall. Elvekraftverket er foreløpig stipulert til ca fem millioner kroner.