Muligheter og maktesløshet





Realitetene i tragedien i Sørøst-Asia blir klarere dag for dag. Mens de norske tapene heldigvis ble mindre enn de verste signalene kunne tyde på, er tragedien for lokalbefolkningen enda større enn først antatt.





Mens teknologiutvikling av mange anses som en av klodens største utfordringer, må det i etterkant av denne tragedien stilles spørsmål ved om eksisterende kunnskap og teknologi – brukt på riktig måte – kunne ha redusert katastrofens omfang betydelig.

Moderne teknologi gjorde at jordskjelvet ble registrert kl. 8.00 lokal tid, flere timer før flodbølgene nådde land lenger unna episenteret. Samtidig har naturvitenskap og tidligere erfaringer gitt fagfolk kunnskap om sammenhengen mellom slike jordskjelv og faren for flodbølger – tsunamier.

Eksperter og lokale myndigheter hadde nok informasjon til å kunne forutse en mulig katastrofe. Bortsett fra Sumatra, som ligger bare 150 km fra skjelvets episenter, og som ble rammet både av skjelvet og tsunamien, hadde de også nok tid til å varsle befolkningen. Tross dette ble ikke befolkningen varslet. I flere timer satt personer med kunnskap, makt og kompetanse, uten å ta de nødvendige og riktige grep. Det var ikke teknologi eller kunnskap som var problemet, men det ikke å bruke teknologien og kunnskapen til å redde menneskeliv,.

I Norge oppleves Utenriksdepartementet og Kripos’ håndtering av listen over savnede nordmenn tragikomisk. Situasjonen de første dagene var spesiell, og kan forklare noe av forvirringen. Dette kan likevel ikke unnskylde at informasjon om mulige savnede havnet i et virvar av gule lapper og forvirrende lister.

Grunnleggende forståelse for hva som var nødvendig for å sikre en distinkt identifikasjon og/eller ordentlig sortering av informasjon, virket også fraværende. Dette gir oss grunnlag for å spørre om disse organisasjonene egentlig vet hvilket århundre vi lever i, eller hvilke informasjonsverktøy det er vanlig, og forventet, at oppegående norske organisasjoner bruker og håndterer

Den planlagte granskingen bør ikke minst fokusere hvordan evnen, eventuelt manglende evne, til å bruke kjent teknologi, kompetanse og systemer, påvirket håndteringen av denne katastrofen.

Teknologisk og naturvitenskapelig innsikt og kunnskap gir makt. Gjerne større makt enn den enkelte til daglig tenker over. Men med innsikt følger også ansvar, noe observatørene som valgte ikke å gå ut med informasjon om en mulig flodbølge søndag 26. desember 2004, nok vil tenke over i lang tid.

På samme måte ser vi hvordan manglende kunnskap lammer den som neglisjerer behovet for å forstå, eller ta i bruk ny teknologi, slik det hevdes byråkratiet i UD over lang tid har gjort. Selv om dette sannsynligvis ikke har kostet menneskeliv, er det ingen tvil om hvem som sitter igjen med svarteper i norske medier i disse dager.

Heldigvis virker kompetansen og handlekraften større blant opprydnings-, gjenoppbyggings-, helse- og støtteapparatet som nå sendes inn i de rammede områdene. Landene trenger støtte i lang tid fremover, både økonomisk og kompetansemessig. Det er stor sannsynlighet for at norsk kompetanse, ikke minst norsk teknologikompetanse, vil gi større bidrag i kjølvannet av denne katastrofen enn hva norske byråkrater til nå har klart.

Tommy Rudihagen

Ansvarlig redaktør