Varsler: Den erfarne oljemannen Rolf Wiborg beskylder sin egen ledelse for å ikke følge lover og regler.

AASTA HANSTEEN

– Mulig lovbrudd i Aasta Hansteen-behandlingen

 

Stavanger: Det er myndighetenes ansvar å hindre at store verdier går tapt på grunn av selskapenes profittjag.

Men Yme-skandalen og andre store overskridelser har fått opposisjonen på Stortinget til å stille spørsmål ved myndighetenes behandling av utbyggingsplaner på norsk sokkel.

Nå kan det komme en ny ubehagelig sak på bordet.

Advarer politikerne

I helgen sendte tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet, Rolf Wiborg, et brev til energi- og miljøkomiteen på Stortinget og Riksrevisjonen hvor han varsler en mulig ny skandale.

Han mener sin egen arbeidsgiver ikke gjør den jobben direktoratet er satt til å gjøre.

- Jeg, og andre i OD, som har forsøkt å få utredet alternative løsninger slik Petroleumsloven, regelverket, stortingsvedtak og retningslinjer legger opp til, har ikke nådd fram, skriver han i det krasse brevet.

Aasta Hansteen: Krevende, dyrt og usikkert

Erfaren tjenestemann

Wiborg er en veteran innen norsk oljeforvaltning. Han har vært både ressursdirektør og direktør for premisser og råd i Oljedirektoratet. Før dette var han viseadministrerende direktør i Phillips Petroleum Norway.

De siste par årene har han ved to tidligere anledninger varslet Riksrevisjonen om at myndighetene bryter loven i forbindelse med behandling av utbyggingsplaner.

8. januar offentliggjorde Statoil planene for Aasta Hansteen. Allerede 28. januar hadde både prosjektgruppen og ledelsen i Oljedirektoratet gått gode for planene.

Dagen etter sendte Wiborg en kritisk epost til OD-ledelsen.

- Dette gikk da veldig fort. En runde der også andre synspunkt kunne blitt luftet før dere konkluderte i ledelsen i går, skriver han.

I tillegg til at Oljedirektoratet allerede har godkjent planene for Aasta Hansteen, har Olje- og energidepartementet tillatt at Statoil inngår kontrakter for mange milliarder kroner.

Dette skjer flere måneder før saken skal behandles i Stortinget. Dermed er mulighetene for stortingspolitikerne å påvirke fremdriften i prosjektet er i realiteten svært små.

Les også: Advarer mot nye «Yme-skandaler»

Usikker økonomi

I eposten Teknisk Ukeblad har fått tilgang til, skriver Wiborg at det er underlig at ledelsen i Oljedirektoratet påstår at prosjektet har solid økonomi i motsetning til hva selskapene selv har kommunisert.

- Aasta Hansteen bygges ut for rundt 60 milliarder uten robust økonomi med dagens antagelser for framtidige gasspriser. Skattebetalerne skal dekke det meste av de 60 milliardene gjennom direkte eierskap i SDØE/Petoro (100  prosent), Statoil (67  prosent) og gjennom skattefradragene som utgjør 78 prosent, slår han fast.

Vil ha alternativer

Wiborg skriver at han, og andre i OD, har argumentert for at det må gjøres beregninger av alternative måter å bygge ut prosjektet. Han mener det må tenkes mer helhetlig for at det norske samfunnet skal få ut mest mulig verdier.

- ODs fagfolk har ikke greid å få fram disse mulighetene i den interne saksbehandlingen. Nå ber jeg energi- og miljøkomiteen sørge for at dokumentasjonen, dersom den finnes slik den skal etter lov og regelverk, er på plass i vedtakene som eventuelt blir gjort av Stortinget i disse sakene. Det er tydelig at dagens ledelse i OD ikke ser behovet for åpen saksbehandling internt, skriver Wiborg til alle medlemmene i stortingskomiteen.

Aasta Hansteen: Tidenes 8. største utbygging, men liten interesse fra media

Krevende og kostbart

Den tidligere direktøren frykter at Statoil og partnerne setter i gang et svært teknologisk krevende prosjekt, uten å ta hensyn til å det kan være mye mer gass som trenger infrastruktur noen år frem i tid.

Den tidligere direktøren frykter at Statoil og partnerne setter i gang et svært teknologisk krevende prosjekt, uten å ta hensyn til å det kan være mye mer gass som trenger infrastruktur noen år frem i tid.Gigant: Aasta Hansteen er et kjempeprosjekt i Norskehavet. Plattformen blir 200 meter fra topp til bunn.

- Polarled er ikke en del av veien mot Barentshavet. Den valgte løsningen gir kun svar på deler av utfordringene i Norskehavsområdet dersom vi finner det flere av selskapene ser ut til å legge til grunn. En litt større investering, med landterminal, kunne vært mye bedre for samfunnsøkonomien. Nyhamnas kapasitet ut kan fort bli en framtidig flaskehals slik alle har diskutert underveis, skriver han.

Ny teknologi

Han skriver også at løsningen med en såkalt spar-plattform er en utfordring.

- Og det ser ut til at også den skal bygges i Østen. Yme er ikke første, ei heller det dyreste eller verste eksempel på hvor galt det kan gå. Uansett vil det valgte konseptet medføre kompleksitet og større risiko gjennom hele feltets levetid. Jeg ser ikke noe sted referanse til samarbeid med Ptil på dette punktet.

I referatet fra OD-ledelsens møte mandag 28. januar kommer det frem at ODs prosjektgruppe ønsker å peke på at utbygningsløsningen inneholder en rekke elementer som er nye og uprøvde for operatøren.

- Ellers ingen kommentarer til utbygningsløsningen. Ledelsen godkjenner lagets anbefaling, slås det fast.

Les også:

Nå starter Yme-oppvasken

Forventer 200 milliarder i investeringer på sokkelen  

De 10 største oljefunnene etter år 2000